1. Innledning
Rutere tilhører nettverkslaget, og mye av virkemåten i dag er ble standardisert i RFC 1812.
En ruter sin hensikt er å overføre data-pakker mellom ulike nettverk slik at de kommer til riktig mottaker. De første ruterene ble kalt Interface Message Processors, og det var disse ARPANET først bestod av. Ideen bak rutere kom først i 1972, da International Network Working Group ble opprettet. INWG ble senere et underutvalg i IFIP. Disse nye ruterene var annerledes når det kom til 2 ting. Ene var at de koblet ulike slags nettverk, andre var at de lot vertene selv håndtere pålitelig overføring(dette gjorde det mulig å benytte seg av datagrammer). De som hovedsakelig sto bak utviklingen var DARPA som laget TCP/IP-protokollen vi bruker i dag, og Xerox PARC som fikk lite oppmerksomhet. DARPA sitt samarbeid med BBN førte til den første IP-ruteren ble utviklet en gang i løpet av 1975-1976.
2. Ønsket funksjonalitet
En ruter er koblet til to eller flere datapunkter fra forskjellige nettverk. Når en pakke kommer inn fra ett datapunkt skal ruteren leser adresse-informasjonen i pakken for å finne pakkens siste destinasjon. Ruteren bruker så rute-tabellen eller rute-reglene sine til å lede pakken videre. Dette skaper. Dette skaper et såkalt “internettverk”.
3. Virkemåte
Når en pakke kommer inn til ruteren, enten det er fra internett, en switch eller en PC, må pakken gjennom noen steg før den kan sendes videre mot destinasjonen.
Først må pakken verifiseres ved at sjekksummen blir bekreftet. Hvis sjekksummen stemmer, sjekker ruteren om pakken er adressert til akkurat denne ruteren, eller om pakken skal sendes videre. Før pakken kan sendes noen plass må Time to Live (TTL) dekrementeres i pakkens header, slik at dersom den ikke skulle finne fram til destinasjonen, vil den på et tidspunkt forkastes for å ikke produsere unødvendig trafikk på internett.
Ny sjekksum beregnes så til pakken, og ruteren slår opp i rutingtabellen for å finne ut hvor pakken skal sendes. Hvis nødvendig vil pakken fragmenteres før den sendes videre.
En ruter som primært brukes til IP-forwarding er designet for å minimere informasjon om tilstanden til en pakke. Når en pakke har blitt sendt videre fra en ruter, vil ruteren ikke ha tatt vare på informasjon om pakken. Derfor er det viktig med TTL, da ruteren ikke kan oppdage om en pakke går i loop. Det dog mulig å la ruteren samle statistikk fra pakkene som går gjennom, men det kan ikke kjenne igjen en pakke som nettopp har blitt sendt avgårde.[3-2]
4. Kilder
https://en.wikipedia.org/wiki/Router_(computing)
[3-1] https://assets.nagios.com/downloads/nagioscore/docs/nagioscore/3/en/images/reachability1.png
[3-2] http://www.packet.cc/files/FlowPaper/NextGenerationofIP-FlowRouting.htm