I java finnes det et sett med primitive datatyper, slik som boolean, char, int, osv. Disse datatypene er forhåndsdefinerte av språket, og har navn etter sitt eget reserverte keyword. De primitive datatypene deler ikke tilstand med noen av de andre. Mer om de primitive datatypene i java her, og for mer om bruken av datatyper generelt her

Selv om noen datatyper regnes som primitive i java, kan disse datatypene fortsatt representeres ved en verdiklasse. Det vil si at f.eks. char-datatypen kan "pakkes inn" i en Character-klasse:

 

Character
char c_prim = 'c';
Character c_class = new Character('c');
 
System.out.println(c_prim == c_class); // true

Her kan man se at java ikke skiller mellom variabler som er initialisert
gjennom den primitive datatypen, eller dens tilhørende klasse siden disse
uttrykker eksakt samme mening. Men ...

 

Integer
Integer first = new Integer(5);
Integer second = new Integer(5);
 
System.out.println(first == second); // false

... de er ikke samme objekter!

Vi kan altså bruke verdiklasser til å skille mellom objekter, som egentlig uttrykker samme mening. Dette gjelder også for egendefinerte klasser og klasser som finnes i java-biblioteker.

I tillegg har de forskjellige verdiklassene ofte et sett med statiske metoder som ofte brukes til å tolke eller modifisere data. String- og Characterklassen har mange slike metoder.
Typiske eksempler:

CharacterIntegerDouble
Character.toLowerCase(char)Integer.parseInt(String)Double.isInfinite(double)
Character.isWhitespace(char)Integer.doubleValue(int)Double.parseDouble(string)
Character.isDigit(char)Integer.toString(int)Double.compareTo(double)

Det er også verdt å merke seg at Number-klassene (Integer,Double,Float,osv) har metoder knyttet til konvertering mellom hverandre som brukes på objekter, og ikke i statisk sammenheng. 

Verdiklasser knyttet til generics

I tilknytning til Collection-rammeverket og generictar vi også i bruk verdiklassene. Når vi deklarerer en ny collection er det ofte ønskelig å definere hva slags informasjon som skal legges i denne, og vi vil da måtte oppgi hvilken verdiklasse informasjonen tilhører. Dette gjøres ved å legge til verdiklassen(e) som parameter(e) når en klasse eller et grensesnitt initialiseres. Dette gjøres ved å bruke "vinklede brackets" (<>), se eksempel under:

 

Without generics
List list = new ArrayList();
list.add(1337);
int i = (Integer) list.get(0);

 

 

With generics
List<Integer> list = new ArrayList<Integer>();
list.add(1337);
int i = list.get(0); // no cast

Vi bruker her Integer siden denne klassen "representerer" et int

 

With generics
List<Person> list = new ArrayList<Person>();
list.add(new Person("Per"));  // Assumes Person-class exists
Person p = list.get(0); // no cast 

 

Hovedargumentet for å bruke generics er at vi får kode som er mer typesikkert ved kompilering (mye lettere å finne bugs ved kompilering enn runtime). I tillegg unngår vi casting og det muliggjør implementering av algoritmer som fungerer på ulike datatyper. Mer om generics her.

Null-verdi

En spesiell verdi i java er null. Denne verdien kan ordnes til alle datatyper og representerer "ingen ting". 
Dersom man setter en verdi til null vil det typisk være fordi man ønsker å uttrykke en av følgende

  • Uinitialisert tilstand
  • Betingelse for terminering
  • Ikke-eksisternede objekt
  • En ukjent verdi

En kan også returnere null fra et funksjonskall dersom man vil uttrykke at det ikke er funnet noe, at ingen passer eller at resultatet er ukjent.

Noen har sterke meninger knyttet til hvorvidt bruken av null løser mer problemer enn den skaper. I dette kurset er det viktigste å være obs på NullPointerException som kastes dersom man prøver å kalle metoder eller hente felt fra null. Dersom man f.eks. forventer en String returnert, men får null, vil dette skape problemer med mindre man tester om objektet er lik/ulik null: obj == null  /  obj != null).