JavaFX har støtte for egne såkalte GUI-definisjonsfiler av typen FXML, som er XML-filer som beskriver innholdet i et GUI. Den hierarkiske strukturen av XML-elementer (tags) tilsvarer den hierarkiske strukturen av GUI-objekter, bestående av vinduer, paneler og enklere interaktive elementer som lister, tekstfelt og knapper. Ved oppstart av JavaFX-applikasjonen så lastes FXML-fila inn og alle GUI-objektene opprettes. Fordelen er at FXML-fila er lettere å skrive og vedlikeholde enn Java-koden som trengs for å opprette den tilsvarende strukturen. Under viser et GUI med kun et tekstfelt og en knapp, tilsvarende FXML-fil og java-koden
 | |
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<?import javafx.scene.control.TextField?>
<?import javafx.scene.control.Button?>
<?import javafx.scene.layout.HBox?>
<HBox xmlns:fx="http://javafx.com/fxml">
<TextField text="Type something here!"/>
<Button text="Click me!"/>
</HBox>
| public class Example1 extends Application {
@Override
public void start(Stage primaryStage) throws IOException {
Parent root = FXMLLoader.load(this.getClass().getResource("Example1.fxml"));
primaryStage.setScene(new Scene(root));
primaryStage.show();
}
public static void main(String[] args) {
launch(args);
}
}
|
Det er praktisk at GUI-strukturen automatisk bygges, men det blir samtidig upraktisk å få tak i (referanser) til de interaktive GUI-elementene, så en kan få lagt til lyttere og implementert kontroller-logikk. Dersom en f.eks. skal reagere på trykk på "Click me!"-knappen, så må en lete gjennom children-lista til root-elementet og finne knappen, for så å bruke cast og legge til lytteren. Heldigvis har FXML støtte for nettopp å koble elementer i GUI-strukturen til kontroller-logikk, som vist under:
 | |
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<?import javafx.scene.control.TextField?>
<?import javafx.scene.control.Button?>
<?import javafx.scene.layout.HBox?>
<HBox xmlns:fx="http://javafx.com/fxml">
<TextField fx:id="textField" text="Type something here!"/>
<Button text="Click here to change to upper case" onAction="#handleUpcaseAction"/>
</HBox>
| public class Example2 extends Application {
@Override
public void start(Stage primaryStage) throws IOException {
FXMLLoader fxmlLoader = new FXMLLoader();
fxmlLoader.setController(this);
Parent root = (Parent) fxmlLoader.load(this.getClass().getResourceAsStream("Example2.fxml"));
primaryStage.setScene(new Scene(root));
primaryStage.show();
}
@FXML
private TextField textField;
public void handleUpcaseAction(ActionEvent event) {
textField.setText(textField.getText().toUpperCase());
}
public static void main(String[] args) {
launch(args);
}
}
|
Teknikken er basert på at en FXMLLoader-instans leser inn FXML-fila og underveis/i etterkant kobler elementer i FXML-fila til felt og metoder i et kontroller-objekt.
1) Bruk av fx:id-attributtet (sammen med xmlns:fx-deklarasjonen) på TextField-elementet og @FXML-annotasjonen på