Hovedprogramklasser

Sett utenifra kan en se på hovedprogramklasser som tjenesteorienterte, siden de ofte inneholder spesifikke metoder som aktivere på bestemte tidspunkt ved oppstart av applikasjonen og ved evt. andre vesentlige hendelser. Akkurat hvilke metoder dette er, er avhengig av typen applikasjon og rammeverket som systemet er bygget med/i. Eksempler kan være:

• Enkle java-programmer: Metoden som kalles er ikke en vanlig instansmetode som trenger et objekt, men en metode med signaturen public static void main(String[] args). Denne instansierer det egentlige hovedprogramobjektet og kaller metoder som init() og run() (se eksempel nedenfor).
• Applets (Java-app'er integrert i nettsider): Klassen er en Applet og metodene som kalles er init() (én gang ved lasting av siden), start() (ved oppstart) og stop() (ved avslutning).
• Nettapplikasjoner: Klassen er av typen (arver fra) Servlet og metodene som kalles er init() (én gang ved initialisering), service(...) (kalles for hvert anrop, f.eks. get eller post) og destroy() (én gang ved avslutning). Standard-implementasjonen av service(...) kaller metoder som doGet(...) og doPost(...).
• Android-app'er: Klassen er av typen (arver fra) Activity, og metodene som kalles er onCreate (én gang ved oppstart), onStart() (ved oppstart og gjennoppstarting), onPause() (når en annen app legger seg i forgrunnen), onResume() (når app'en komme i forgrunnen igjen), onStop() (ved avslutning, enten av bruker eller system), onRestart() (bruker gjennoppstarting app'en) og onDestroy() (kan app'en drepes).
• Eclipse-plugin (editor eller view): Klassen er av typen IWorkBenchpart (typisk EditorPart eller ViewPart) og metodene som kalles er init(...) (ved opprettelse), createPartControl(...) (når innholdet skal integreres i Eclipse-vinduet), setFocus() (når innholdet skal aktiveres) og dispose() (når editoren eller view'et lukkes).
• ...

Poenget er ikke at en Java-programmerer må lære seg alle varianter, det vesentlige er å forstå at en hovedprogramklassen som regel inngår i et større system som styrer opprettelsen og kaller forhåndsdefinerte metoder på bestemte tidspunkt i applikasjonens livssyklus, typisk oppstart, aktivering og avslutning. Et eksempel på en slik livssyklus er Android-aktiviteter (nummer tre i lista over):

Dersom en lager enkle Java-applikasjoner av den første typen, så har ingen så klare regler som følger dette mønsteret, men det er en god idé fordi det gjør applikasjonen ryddigere og lettere å gjøre om til andre typer senere. Anta f.eks. at en skal lage en enkel kalkulator som skal styres med enkel tekstinput. Kalkulator-logikken håndteres av et tjenesteorientert objekt som brukes av hovedprogrammet på ulike måter avhengig av hva brukeren gjør. I tabellen under klassene vist som et klassediagram, objektstrukturen med disse to objektene vist som et objektdiagram, samspillet vist som et sekvensdiagram og tilstanden til kalkulatorobjektet som et objekttilstandsdiagram .

object Calculator as calculator1 {
   value = 0.0
}

object Calculator as calculator2 {
   value = 1.0
}

calculator1 -> calculator2: setValue(1.0)

object Calculator as calculator3 {
   value = 3.0
}

calculator2 -> calculator3: add(2.0)

object Calculator as calculator4 {
   value = 9.0
}

calculator3 -> calculator4: multiply(3.0)