You are viewing an old version of this page. View the current version.

Compare with Current View Page History

« Previous Version 12 Next »

Generelt

I java opererer vi med seks primitive talltyper med forskjellige egenskaper, som brukes forskjellig deretter. Det er 4 heltalls-typer og 2 flyttalls-typer. Forskjellen på disse innad er antall bit tallet representeres ved, og nøyaktighet av de. De mest brukte typene er int og double. Det er viktig å merke seg at tallene man opererer med i java ikke er ideelle matematiske tall, men er representert med et begrenset antall bit, noe som kan føre med seg uønskede egenskaper.

TypeInnholdDefault-verdiStørrelseVerdiområde
byteHeltall08-128 til 127
shortHeltall016-32,768 til 32,767
intHeltall032-2,147,483,648 til 2,147,483,647
longHeltall064-9,223,372,036,854,775,808 til 9,223,372,036,854,775,807
floatFlyttall0.032+/- 1.4E-45 til +/- 3.4028235E+38
doubleFlyttall0.064+/- 4.9E-324 til +/- 1.7976931348623157E+308

Heltall

Det vil sjeldent være noen noe grunn til å bruke noe annet enn int når man bruker heltall. Det vil i så fall være dersom man har bruk for virkelig store tall (se over), som kan løses med et long. Eller man har strenge krav til minnesparsommelighet og skal ha store mengder heltall i array uten å trenge hele verdiområdet til int. I så fall vil et short, eller byte være en mulighet.
Dersom vi vil konvertere mellom to heltall vil dette gå fint dersom tallet er innenfor verdiområdet til den nye typen. 

 

Correct casting
int i = 99;
byte b = (byte) i;
 
System.out.println(b);
 
// 99

i er innenfor verdiområdet til byte

 

Incorrect casting
int i = 500;
byte b = (byte) i;
 
System.out.println(b);

// -12  

i er utenfor verdiområdet til byte

 

 

Higher #bits
int i = Integer.MAX_VALUE;
long l = i;	

System.out.println(l);
 
// 2147483647

Trenger ikke caste "oppover"

Flyttall

Hva flyttall angår vil det vil sjeldent være grunn til å bruke noe annet enn double. Det som er viktig å bemerke seg er at et flyttall blir mindre og mindre nøyaktig desto større det blir.

Double
også tre "merkelige" verdier som er gode å vite om:
NaN: "Not a number", NaN kan tildeles en double dersom vi prøver å utføre operasjoner som ikke lar seg gjøre. Se under, eksempel 1.
Infinity: "Uendelig", Infinity kan


 

 

De primitive talltypene i java har alle en "wrapper"-klasse. Disse klassene pakker inn den primitive talltypen, og gjør det mulig å representere den som et objekt. Dette gjøres ofte av kompilatoren og kalles da "autoboxing".
I java finnes det en Number-klasse som subklasses av de forskjellige wrapper-klassene. Number-klassen er abstrakt og et number-objekt vil alltid være en instans av en av subklassene.

 
Bildet er hentet fra Oracles sider. 

Wrapper-klassene

Tilfeller når man kan komme til å ønske bruke wrapper-klassene:

  • Dersom vi ønsker å sende en klasse som et argument
  • Bruke konstanter klassen holder, som f.eks. MIN_VALUE/MAX_VALUE for den primitive typen
  • Bruke klassemetoder for å konvertere mellom de forskjellige primitive typene

Under følger en nærmere beskrivelse av de forskjellige tallklassene

Byte

Klassen pakker inn et byte.

Datatypen byte kan brukes til å erstatte int for å spare minne i veldig store arrays, dersom minnesparsommelighet er viktig. Kan også brukes til å tydeliggjøre koden ved at verdiområdet er begrenset.

Byte-klassen har konstanter for MIN/MAX-verdier og ellers et sett med number-metoder for konvertering og sammenligning. 

Når man utfører divisjon med et byte vil det utføres heltallsdivisjon.
Dersom man ikke ønsker heltallsdivisjonen kan dette lett løses ved å deklarere ett av tallene som en double (se under), eller representere tallet som et number-objekt og bruke metoden doubleValue() på objektet.

Short

Klassen pakker inn et byte

Short-klassen har konstanter for MIN/MAX-verdier og ellers et sett med number-metoder for konvertering og sammenligning.

Datatypen short kan brukes på samme måte som et bytebare at et short vil bruke mer minneplass enn et byte. 

Integer

Klassen pakker inn et int.

Integer-klassen har konstanter for MIN/MAX-verdier og ellers et sett med number-metoder for konvertering og sammenligning.

Når man ikke har noen spesielle krav til verdiområde eller minnesparsommelighet vil et int veldig ofte være det naturlige valget av datatype for et heltall. Et int vil som regel kunne ta alle nødvendige verdier et program trenger, og dersom man trenger enda større tall, kan man prøve et long. 

Long

Klassen pakker inn et long.

Long-klassen har konstanter for MIN/MAX-verdier og ellers et sett med number-metoder for konvertering og sammenligning.

Man bruker en long som datatype når verdiområdet til et int ikke holder.

Float

Klassen pakker inn 

Double

 

 

  • No labels