En test-klasse består gjerne av mange test-metoder og hver test-metode vil typisk først rigge opp en eller flere instanser og så teste at disse oppfører seg som forventet. Ta test-klassen for Counter-klassen som eksempel:
import static org.junit.jupiter.api.Assertions.assertEquals;
import static org.junit.jupiter.api.Assertions.assertFalse;
import static org.junit.jupiter.api.Assertions.assertTrue;
import org.junit.jupiter.api.Test;
public class CounterTest {
@Test
public void testCounter() {
Counter counter = new Counter(1, 3);
assertEquals(1, counter.getCounter()); // sjekk om returverdi er 1
assertTrue(counter.count()); // sjekk om returverdi er true
assertEquals(2, counter.getCounter()); // sjekk om returverdi er 2
assertFalse(counter.count()); // sjekk om returverdi er false
assertEquals(3, counter.getCounter()); // sjekk om returverdi er 3
}
@Test
public void testGetCounter() {
Counter counter = new Counter(1, 3);
assertEquals(1, counter.getCounter());
counter.count();
assertEquals(2, counter.getCounter());
counter.count();
assertEquals(3, counter.getCounter());
}
@Test
public void testCount() {
Counter counter = new Counter(1, 3);
assertTrue(counter.count());
assertFalse(counter.count());
}
}
Her har vi tre test-metoder, som hver oppretter en instans og tester oppførselen til henholdsvis konstruktøren, getCounter og count(). Vi ser at alle rigger opp like instanser og dersom dette hadde vært mer enn én linje kode, så hadde det vært greit å samle denne koden i en egen hjelpemetode, f.eks. kalt setUp, som kalles i begynnelsen av hver test-metode:
import static org.junit.jupiter.api.Assertions.assertEquals;
import static org.junit.jupiter.api.Assertions.assertFalse;
import static org.junit.jupiter.api.Assertions.assertTrue;
import org.junit.jupiter.api.Test;
public class CounterTest {
private Counter counter;
private void setUp() {
counter = new Counter(1, 3);
}
@Test
public void testCounter() {
setUp();
assertEquals(1, counter.getCounter()); // sjekk om returverdi er 1
assertTrue(counter.count()); // sjekk om returverdi er true
assertEquals(2, counter.getCounter()); // sjekk om returverdi er 2
assertFalse(counter.count()); // sjekk om returverdi er false
assertEquals(3, counter.getCounter()); // sjekk om returverdi er 3
}
@Test
public void testGetCounter() {
setUp();
assertEquals(1, counter.getCounter());
counter.count();
assertEquals(2, counter.getCounter());
counter.count();
assertEquals(3, counter.getCounter());
}
@Test
public void testCount() {
setUp();
assertTrue(counter.count());
assertFalse(counter.count());
}
}
Siden dette er et relativt vanlig tilfelle har JUnit-rammeverket innebygget støtte for en slik hjelpemetode. Ved å sette metoden til public og legget til @BeforeEach over testen vil den kjøres automatisk før hver test.
import static org.junit.jupiter.api.Assertions.assertEquals;
import static org.junit.jupiter.api.Assertions.assertFalse;
import static org.junit.jupiter.api.Assertions.assertTrue;
import org.junit.jupiter.api.BeforeEach;
import org.junit.jupiter.api.Test;
public class CounterTest {
private Counter counter;
@BeforeEach
public void setUp() {
counter = new Counter(1, 3);
}
@Test
public void testCounter() {
assertEquals(1, counter.getCounter()); // sjekk om returverdi er 1
assertTrue(counter.count()); // sjekk om returverdi er true
assertEquals(2, counter.getCounter()); // sjekk om returverdi er 2
assertFalse(counter.count()); // sjekk om returverdi er false
assertEquals(3, counter.getCounter()); // sjekk om returverdi er 3
}
@Test
public void testGetCounter() {
assertEquals(1, counter.getCounter());
counter.count();
assertEquals(2, counter.getCounter());
counter.count();
assertEquals(3, counter.getCounter());
}
@Test
public void testCount() {
assertTrue(counter.count());
assertFalse(counter.count());
}
}
I noen tilfeller vil det som rigges opp av setUp()-metoden også måtte rigges ned, for ikke å forsøple systemet testene kjøres på. Det kan f.eks. være praktisk å opprette noen temporære datafiler i setUp()-metoden, og da må de jo fjernes etterpå. Det vil ikke være særlig ryddig å gjøre dette i test-metodene selv, siden en da må bruke try/finally for å sikre at det skjer uansett utfall av testen. Derfor støtter JUnit-rammeverket en tearDown()-metode, som kalles automatisk etter at hver test-metode er kjørt, uansett om testen ble avbrutt eller ikke. Som for setUp() er det bare å legge til @AfterEach over metoden. I tilfellet over er ikke en slik metode nødvendig (hver test-metode kjøres på en ny instans av CounterTest), men en test-klasse med tearDown()-metode kunne sett slik ut:
import static org.junit.jupiter.api.Assertions.assertEquals;
import static org.junit.jupiter.api.Assertions.assertFalse;
import static org.junit.jupiter.api.Assertions.assertTrue;
import org.junit.jupiter.api.AfterAll;
import org.junit.jupiter.api.BeforeEach;
import org.junit.jupiter.api.Test;
public class CounterTest {
private Counter counter;
@BeforeEach
public void setUp() {
counter = new Counter(1, 3);
}
@AfterEach
public void tearDown() {
counter = null;
}
@Test
public void testCounter() {
assertEquals(1, counter.getCounter()); // sjekk om returverdi er 1
assertTrue(counter.count()); // sjekk om returverdi er true
assertEquals(2, counter.getCounter()); // sjekk om returverdi er 2
assertFalse(counter.count()); // sjekk om returverdi er false
assertEquals(3, counter.getCounter()); // sjekk om returverdi er 3
}
@Test
public void testGetCounter() {
Counter counter = new Counter(1, 3);
assertEquals(1, counter.getCounter());
counter.count();
assertEquals(2, counter.getCounter());
counter.count();
assertEquals(3, counter.getCounter());
}
@Test
public void testCount() {
Counter counter = new Counter(1, 3);
assertTrue(counter.count());
assertFalse(counter.count());
}
}
I praksis brukes ikke tearDown() så ofte, men når setUp endrer tilstanden til systemet utenfor testene, så bør en vurdere å bruke den!
Sider om Enhetstesting med JUnit: