En kalibreringskurve blir i sammenheng med medisinsk laboratorieteknologi, brukt til å bestemme konsentrasjonen av ukjente prøver (f.eks pasientprøver).
Kalibreringskurven er en lineær sammenheng mellom konsentrasjon i løsninger sett opp mot den avlesningsmetoden som er brukt, f.eks. absorbans og fluorescens. Den lineære sammenhengen regnes ut av f.eks. spektrofotometeret eller evt. fluorometeret, med konsentrasjon på x-aksen og f.eks. absorbans eller fluorescens på y-aksen. Kalibreringskurven kan også tegnes selv på mm-ark eller ved hjelp av excel.
Figur 1: Kalibrerings kurve: Et kalibreringskurveplot som viser deteksjonsgrense (LOD),kvantifiseringsgrensen (LOQ), dynamisk område, og grensen på linearitet (LOL).
Kalibreringskurven vil enten være en rett linje eller ha en krumning (kun den lineære delen brukes til beregninger). Ut fra grafen, kan man bestemme absorbansen og konsentrasjonen til kalibratoren og blankprøven. Det gjøres ved å finne likningen til grafen, y=ax+b. Sammenhengen mellom absorbans og konsentrasjon av standardløsningen, er generelt sett et lineært forhold.
Ut i fra dette kan man bestemme konsentrasjonen av ukjentprøven. Da brukes Beers lov (1):
Beers lov: Cprøve = ( Ckal / Abskal ) * Absprøve
Dersom kurven har en krumning, bruker man kun verdiene innenfor det lineære området. Dersom en prøve har så høy konsentrasjon at den havner utenfor linære området og at resultatet ikke kan leses av direkte, er den letteste metoden for å løse dette ved fortynning av prøven. Prøven fortynnes til den har en konsentrasjon som er innenfor det lineære området. Fortynningen må tas med når en beregner konsentrasjonen til prøven.
Referanser
1. http://medtekipedia.wikispaces.com/Linearitet (utilgjengelig fra 01.08.2018)