1. Innledning

Dette temaet omhandler gruppering av IP-adresser eller subnetting som det også kalles. Subnetting hører hjemme i nettverkslaget.

Subnetting ble standardisert i 1985 av IETF, og fikk navnet RFC 950. Denne standarden handlet i første omgang om oppdeling av klassebaserte nettverk inn i subnett, men i dag går denne standarden mer ut på oppdeling av CIDR-blokker inn i mindre CIDR-blokker (Classless Inter-Domain Routing). RFC 950 har senere blitt oppdatert (ikke byttet ut) av RFC 6918.

2. Ønsket funksjonalitet

Poenget med subnetting er at man ønsker en logisk oppdeling av IP-nettet slik at det blir lettere å route trafikk til sine tildelte IP-adresser.

Man ønsker at det skal være mulig å identifisere om en IP-adresse er innenfor samme subnett som en annen. På denne måten kan man håndtere sending internt i nettet i stedet for å måtte sende det ut på internett. Dette gjør at sending av trafikk blir mye raskere. Slik kan man separere internett fra intranett, og slipper å sende ting unødvendig på internett.

Avhengige tjenester:

LAN:

Alle LAN er satt opp til å bruke et av tre reserverte IP-områder (10.0.0.0 - 10.255.255.255, 172.16.0.0 - 172.31.255.255, og 192.168.0.0 - 192.168.255.255), pakker som kommer inn fra internett til en ruter fra disse IP-adressene blir automatisk forkastet da disse adressene ikke brukes på internett. Man kan dele opp sitt eget LAN i flere subnett.

Internett:

Hele internett er i grunnen av bygd opp av subnet, dette gjør det enklere å finne fram til IP-adresser ved at adressene er delt opp i en tre-liknende struktur der man enkelt kan vite om en adresse er del av treet eller om man må inn i et annet tre. Her viser vi dette ved hjelp av ‘tracert’ i CMD.

Her prøver vi å koble til nsa.gov og ser at vi blir routet opp i subnet-strukturen til vi kommer til subnettet trd-gw.uninett.no som er det største lokale subnettet. Etter dette vil vi bli sendt til sekvensielle subnett til vi kommer til USA og igjen blir routet ned i subnett til vi kommer til rett destinasjon. Man kan se på internett som en stor kobling av subnet og ytterlige lag med subnet.

3. Virkemåte

Subnetting benytter en nettmaske til å dele IP adresser i to, en nettadresse og en nodeadresse. Nettadressen bestemmer hvilket nett den hører til og nodeadressen identifiserer klienten i nettet. Inndelingen bestemmes ved en bitwise AND operasjon mellom IP adresse og nettmaske.  

Det er stort sett  2n - 2 mulige klienter i et subnett, hvor n er antall bit i nodeadressen. To av nodeadressene er reservert. Nodeadressen bestånde av bare 0 er reservert for å referere til nettadressen. Den bestående av bare 1, er reservert til broadcast til alle klienter på samme subnett.

Eksempel på subnett fra ipconfig ved NTNU:

 
Her ser vi at NTNU bruker det reserverte private 10.X.X.X-nettet med nettmaske 255.255.255.0. NTNU bruker 10-nettet på sitt lokale nett, dette gjør at de har et stort nett de kan dele opp i mindre subnett som gjort ovenfor, hvor datamaskinen i eksempelet er koblet til 10.20.193.X subnettet. Subnettet maskinen er koblet til har også en egen ruter.

4. Kilder

http://www.cisco.com/c/en/us/support/docs/ip/routing-information-protocol-rip/13788-3.html

https://tools.ietf.org/html/rfc950

https://tools.ietf.org/html/rfc6918