Metningskontroll

1. Innledning

Metningskontroll ligger under Transportlaget i OSI-modellen.

Figur 1: OSI-modellen

Dette temaet gjelder standarder og bestemmelser som:

Vi finner metningskontroll i flere andre protokoller. Blant annet i:

- TCP (Transmission Control Protocol) som kanskje anses som den mest vanlige transport-protokollen, og brukes i forbindelsesorientert overføring. [1]
- DCCP (Datagram Congestion Control Protocol) som er en meldings-orientert transportlag-protokoll som blant annet er implementert av FreeBSD og Linux. [2]
- SCTP (Stream Control Transmission Protocol) som er som en slags hybrid mellom TCP og UDP. Meldingsorientert slik som UDP, og sikrer pålitelig transport av meldinger ved hjelp av metningskontroll slik som TCP. [3]

2. Ønsket funksjonalitet

Med metningskontroll er den ønskede funksjonaliteten å forbedre kontroll over metningen i et nettverk. Med metning tenker vi på en tilstand i et nettverk der nettverket overbelastes. Dette forårsakes ved at det i et gitt tidspunkt sendes så mange pakker inn til eksempelvis en router, at den ikke klarer å distribuere de videre fort nok.

Hadde vi ikke hatt noen form for kontroll på metningen, ville man ikke kunne håndtert problemer som eksempelvis store forskjeller mellom båndbredde på inn-link og ut av ruteren. Dette byr på flere problemer, som opphoping av data og dårlig bufferkapasitet. I verste fall må noen av pakkene som ikke får plass kastes helt. Nettopp derfor er det viktig at man har denne tjenesten.

Metningskontroll tillater oss nemlig å endre oppførselen til flyten av tegn, og i så måte prøve å forhindre at en metning fører til reduksjon av ytelse, og kasting av pakker.

Formålet med metningskontroll kan oppsummeres som, med to grunnprinsipper, slik:
1) At gjennom bruk av målbevisst nettverksdesign og godt kontrollert trafikkmønster, unngå situasjoner med metning. Og...
2) At dersom det bygger seg opp metning, forsøke å eliminere en del av trykket. Dette gjøres ved at info blir sendt til noden som problemskapende pakke kommer fra, og til alle nabo noder for å for å få hjelp til å spre metningen.

Figur 2: Ved metningskontroll sprer man metningen utover nettverket

Mer om mekanismene vi tar i bruk for å hindre og kontrollere nettopp dette, kommer vi mer inn på i “3. Virkemåte”:

Eventuelle funksjonelle mangler man kan støte på er eksempelvis (.....)

3. Virkemåte

Oversikt over hvilke lag i OSI-modellen vi finner metningskontroll:

• Datalinklaget: retransmisjon, kvittering, (hop-by-hop) flytkontroll og caching av out-of-order pakker.

• Nettverkslaget: rutingalgorytmer, kømekanismer, betjeningsrekkefølge, kastepolitikk, håndtering av pakkelivssyklus.

• Transportlaget: retransmisjon, kvittering, (ende-til-ende) flytkontroll, timeoutverdier, caching av out-of-order pakker

Linklaget og transportlaget tar hånd om omtrent de samme elementene av metningskontrollen, men linklaget styrer i utgangspunktet den enkelte link, og er best egnet til å ta seg av kortvarige metningssituasjoner og kontroll av bufferutnyttelse, mens transportlaget tar seg av metning på et ende-til-ende nivå og dermed kan ta seg av mer langvarige metningssituasjoner og “permanent” redusere senderaten til aggressive kilder. Nettverkslaget styrer veivalg og skedulering i enkelte ruter, og er en mer lokal del av metningskontrollen enn lagene over og under (topologi og overordnet rutingtabell angår også samtlige noder).

Ulike Strategier for å unngå metning
kommer 

4. Referanser

[1] TechTarget - Transmission Control Protocol
http://searchnetworking.techtarget.com/definition/TCP

 [2] Wikipedia - Datagram Congestion Control Protocol
https://en.wikipedia.org/wiki/Datagram_Congestion_Control_Protocol

[3] Wikipedia - Stream Control Transmission Protocol
https://en.wikipedia.org/wiki/Stream_Control_Transmission_Protocol