| Excerpt |
|---|
if-kontrollstrukturen bruker en betingelse for å styre om en eller flere setninger blir utført. |
Standardkontrollstrukturen er sekvens, som illustrert under:
| PlantUML Macro |
|---|
start
:skriv ut 'Hvor gammel er du?';
:les inn alder (som et tall);
:skriv ut 'Neste år blir du ' + (alder + 1) + ' år!';
stop |
Illustrasjon av koden med et flytskjema. Kontrollflyten går nedover fra boks til boks. Først skrives spørsmålet ut, så venter programmet på input (som bør være et tall) fra brukeren og til slutt skrives en ny melding ut. |
| Code Block |
|---|
| language | python |
|---|
| title | Python |
|---|
| print('Hvor gammel er du?')
age = int(input())
print('Neste år blir du ' + str(age + 1) + ' år!') |
| Code Block |
|---|
| Scanner scanner = new Scanner(System.in);
System.out.println("Hvor gammel er du?");
int age = scanner.nextInt();
System.out.println("Neste år blir du " + (age + 1) + " år!"); |
|
En kommer imidlertid fort bort i situasjoner hvor kode bare skal utføres i bestemte tilfelle. F.eks. vil koden over kræsje hvis input-en ikke er et gyldig tall. Derfor kan det vært lurt å sjekke gyldigheten og utføre ulike setninger avhengig av om input-en er et tall eller ikke:
| PlantUML Macro |
|---|
start
:skriv ut 'Hvor gammel er du?';
:les inn alder (som en tekst);
if (alder er et tall) then (sann)
:skriv ut 'Neste år blir du ' + (alder + 1) + ' år!';
else (false)
:skriv ut alder + ' er ikke et tall!';
endif
stop |
Kontrollflyten har en forgreining, hvor verdien av betingelsen (true eller false) avgjør hvilken grein som tas. | | Code Block |
|---|
| language | python |
|---|
| title | Python |
|---|
| print('Hvor gammel er du?')
ageString = input()
if (ageString.isdigit()):
print('Neste år blir du ' + str(int(ageString) + 1) + ' år!')
else:
print(ageString + ' er ikke et tall!') |
| Code Block |
|---|
| Scanner scanner = new Scanner(System.in);
System.out.println("Hvor gammel er du?");
String ageString = scanner.nextLine();
if (ageString.matches("[0-9]+")) {
int age = Integer.valueOf(ageString);
System.out.println("Neste år blir du " + (age + 1) + " år!");
}
else
System.out.println(ageString + " er ikke et tall!"); |
Her brukes if-nøkkelordet for å angi at print-setningen kun skal utføres hvis betingelsen er sann. I Python brukes innrykk for å knytte setninger til true/sann- og false/usann-greinene. I Java tillates bare én setning eller gruppe med setninger i hver grein, og derfor må en gruppere setninger med { og }. |
if-en angir en kontrollstruktur som kalles betinget utførelse. Betingelsen kan være hvilket som helst uttrykk som gir en logisk verdi, altså true/sant eller false/usant. Det finnes flere varianter av if-kontrollstrukturen. I eksemplet over skal det gjøres forskjellige ting avhengig av om betingelsen er true/sann eller false/usann, slik at det blir to greiner, mens det noen ganger bare er behov for én grein. Da utelater en bare else-delen.
Noen ganger ønsker man å velge mellom flere enn to greiner. Dette kan gjøres ved å ha en ny if inni else-delen. Man tar altså først et valg mellom to greiner og i den andre greina gjør en et nytt valg. Eksemplet under, hvor en karakter (grade) settes basert på en poengsum (score), illustrerer dette:
| PlantUML Macro |
|---|
start
if (score >= 85) then (true)
:grade = 'A';
else (false)
if (score > 75) then (true)
:grade = 'B';
else (false)
if (score > 60) then (true)
:grade = 'C';
else (false)
if (score > 50) then (true)
:grade = 'D';
else (false)
if (score > 40) then (true)
:grade = 'E';
else (false)
:grade = 'F';
endif
endif
endif
endif
endif
:print(grade);
stop |
| | Code Block |
|---|
| language | python |
|---|
| title | Python |
|---|
| score = 67
grade = ''
if score >= 85:
grade = 'A';
else:
if score >= 75:
grade = 'B';
else:
if score >= 60:
grade = 'C';
else:
if score > 50:
grade = 'D';
else:
if score > 40:
grade = 'E';
else:
grade = 'F';
print(grade) |
| Code Block |
|---|
| int score = 67;
char grade;
if (score >= 85)
grade = 'A';
else {
if (score >= 75)
grade = 'B';
else {
if (score >= 60)
grade = 'C';
else {
if (score > 50)
grade = 'D';
else {
if (score > 40)
grade = 'E';
else
grade = 'F';
}
}
}
}
System.out.println(grade); |
|
Slike nøstede if-else-setninger blir fort forvirrende. En bedre løsning er da å bruke else-if-strukturen. Her kan man oppgi flere betingelser i hver sin else-if-grein, og den første som gir true/sann vil bli fulgt. I diagrammet nedenfor kan man tenke seg at man går fra venstre mot høyre, og følger den første pilen som passer.
| PlantUML Macro |
|---|
start
if (score >= 85) then (true)
:grade = 'A';
elseif (score > 75) then (true)
:grade = 'B';
elseif (score > 60) then (true)
:grade = 'C';
elseif (score > 50) then (true)
:grade = 'D';
elseif (score > 40) then (true)
:grade = 'E';
else (false)
:grade = 'F';
endif
:print(grade);
stop |
| | Code Block |
|---|
| language | python |
|---|
| title | Python |
|---|
| score = 67
grade = ''
if score >= 85:
grade = 'A'
elif score >= 75:
grade = 'B'
elif score >= 60:
grade = 'C'
elif score > 50:
grade = 'D'
elif score > 40:
grade = 'E'
else:
grade = 'F'
print(grade) |
| Code Block |
|---|
| int score = 67;
char grade;
if (score >= 85)
grade = 'A';
else if (score >= 75)
grade = 'B';
else if (score >= 60)
grade = 'C';
else if (score > 50)
grade = 'D';
else if (score > 40)
grade = 'E';
else
grade = 'F';
System.out.println(grade); |
|
Gruppering av setninger
En kan godt ha flere setninger i then- og/eller else-delen, og de fleste programmeringsspråk har en måte å gruppere setninger på. I Java grupperes setninger ved at en har { og } rundt, mens en i python bruker innrykket for å angi hvilke setninger som hører til de ulike greinene.
