...
Et program består av setninger som utføres i sekvens, så uten noen spesielle konstrollstrukturer vil all koden bli utført én og bare én gang. Koden under illustrerer poenget:
Eksempel på sekvens: Først skrives spørsmålet ut, så venter programmet på input (som bør være et tall) fra brukeren og til slutt skrives en ny melding ut.
|
Illustrasjon av koden med et flytskjema. Kontrollflyten går nedover fra boks til boks. |
...
En kommer imidlertid fort bort i situasjoner hvor kode bare skal utføres i bestemte tilfelle, f.eks. vil koden over kræsje hvis input-en ikke er et gyldig tall. Det vil være lurt å bare utføre den siste linja hvis input-en faktisk er et tall:
Her brukes if-nøkkelordet for å angi at print-setningen kun skal utføres hvis betingelsen ageInput.isdigit() er sann. |
Kontrollflyten har en forgreining, hvor verdien av betingelsen (true eller false) avgjør hvilken grein som tas. |
if-en angir en kontrollstruktur som kalles betinget utførelse. Betingelsen kan være hvilket som helst uttrykk som gir en logisk verdi, altså true/sant eller false/usant. Det finnes flere varianter av if-kontrollstrukturen. I eksemplet over skal det gjøres noe bare dersom betingelsen er true/sann. Dersom det skal gjøre noe annet i tilfellet hvor betingelsen er usann, så får en følgende variant:
Her brukes if-nøkkelordet for å angi at print-setningen kun skal utføres hvis betingelsen ageInput.isdigit() er sann. |
Kontrollflyten har en forgreining, hvor verdien av betingelsen (true eller false) avgjør hvilken grein som tas. |
Noen ganger ønsker man å velge mellom flere enn to greiner. Dette kan gjøres ved å ha en ny if inni else-delen. Man tar altså først et valg mellom to greiner og i den ene greina gjør en et nytt valg. Eksemplet under, hvor en karakter (grade) settes basert på en poengsum (score):
|
|
...