Definisjon
Monokromatisk lys er lys av en gitt bølgelengde/farge, eller et veldig smalt intervall av bølgelengder.
«Mono» = en; «kroma» = farge.
Monokromatisk lys brukes innen spektrofotometri. Kromofore stoffer vil absorbere ulike bølgelengder av det elektromagnetiske spekteret, da spesielt bølgelengder i området for synlig lys og UV. Det som skjer når et stoff absorberer lys er at valenselektronene til stoffet endrer energitilstand og eksiteres til et høyere energinivå, dvs i et høyereliggende orbital. Man stiller inn lyset på spesifikke bølgelengder der analytten vil ha høy absorbans. For å finne ut ved hvilke bølgelengder stoffet har høyest absorbans kan man kjøre et bølgelengdescan.
For å skaffe til veie monokromatisk lys brukes monokromatorer, feks. gittermonokromator, prisme eller filter (glass- eller interferensefilter). Muligheten til å oppnå monokromatisk lys kan også avgjøres av lyskilden, der planpolarisert lys i utgangspunktet er monokromatisk, til forskjell fra lys fra feks. en Wolframpære. Graden av monokromasi, eller hvor smalt bølgelengdeintervall man kan oppnå, er uttrykt ved spektral båndbredde. Gode monokromatorer har i dag en spektral båndbredde fra 1-2 nm.
God monokromasi er mest hensiktsmessig for stoffer som har spisse og gjerne tettliggende absorbanstopper. Det er ikke like nødvendig med god monokromasi for stoffer som har avrundede og flate absorbanstopper.
I analyser hvor man beregner konsentrasjon vha målt absorbans, er det viktig å ha så lav spektral båndbredde som mulig. Om man ikke benytter monokromatisk lys, vil det ikke være en lineær sammenheng mellom konsentrasjonen av analytt i prøven og absorbansen som måles, da analytten ved ulike bølgelengder av lys vil ha ulik absorpsjonskoeffisient, og dermed absorbere lyset i varierende grad. (se Beers lov)
...
Referanser
- C.A.Burtis, E.R.Ashwood, D.e. Bruns, Tietz, Fundamentals of clinical chemistry, sixth ed., Saunders Elsevier. s. 64-66.
...