Problembeskrivelse

Der er i hovedsak tre typer datamaskiner for personlig bruk: PC, lesebrett, og (smart) mobiltelefon. Alle tre har store likheter. Den grunnleggende virkemåten er den samme. Datamaskiner brukes over alt i dagens moderne samfunn. Det er vanskelig å klare seg uten. Det gis her en kort oversikt over de vanligste måtene å bruke datamaskiner innrettet for personlig bruk.

Kilde: asb

Løsningsforslag

Vårt samfunn er gjennomdigitalisert. Digitale apparater, eller datamaskiner, kommer i alle størrelser, fra de minste mikroprosessorer til de største superdatamaskiner.

Der er mange måter å karakterisere digitale apparater (datamaskiner). Man kan velge å klassifisere basert på

1. beregningskraft: mikroprosessor, PC, superdatamaskin
2. vekt: håndholdt, bærbar, skrivebordsmaskiner, og større
3. operativsystem: Windows, IOS(apple), Android, Linux
4. fabrikant: Samsung, Dell, Lenovo
5. skjermtype: berøringsfølsom skjerm, eller ikke
6. og en del flere

Datamaskiner for personlig bruk har sin plass i dette store spekteret av digitale apparater. De viktigste forskjellene mellom datamaskiner til personlig bruk går på vekt og skjermtype. Personlige datamaskiner må veie lite. De minste, som er smarttelefoner og nettbrett, kommer med trykkfølsomme skjermer. Alle tre hovedtypene (PC, nettbrett og smarttelefoner) har store likheter, og virker etter samme prinsipper.

Datamaskiner arbeider med data. De leser data, de behandler data, de produserer data, de viser fram data, de sender og mottar data, de kommuniserer med mennesker og de kommuniserer med hverandre. Datamaskinene er generelle maskiner i den forstand at de til enhver tid følger et oppsatt program og gjør akkurat det programmet foreskriver at de skal gjøre. Datamaskinen forandrer oppførsel når den får et nytt program å følge. På sett og vis lager vi altså en ny maskin hver gang vi lar den følge et nytt program.

Det vanligste er at vi ved hjelp av programmer lager den generelle datamaskinen om til

• skrivemaskin
• lesemaskin(fra internett)
• regnemaskin kalkulator
• søkemaskin søking etter data
• arkiveringsmaskin
• kommunikasjonsmaskin (e-post, telefon)

For å kunne bruke en datamaskin må vi kunne overføre data inn i maskinen, og vi må kunne oppfatte de resultatene maskinen produserer. Dette er det samme vi må gjøre når vi skal bruke en telefon. Vi må taste inn et telefonnummer, vi må kunne høre lyden fra den vi skal snakke med, og vi må kunne tale inn lyd som blir overført til samtalepartneren vår. Altså: Vi må kunne gi inn data til maskinen, og vi må kunne ta ut data fra maskinen. De data vi gir inn til maskinen kalles input, og de data vi tar ut kalles output. (Vi ser den engelskspråklige påvirkningen av fagspråket. Men dette er egentlig greit nok: vi sier også såsisser om en pølsetype vi har til jul, og det er opprinnelig det franske ordet for pølse).