...
Lagring av data krever koding av eksterne symboler til intern binære tall, lesing krever dekoding fra binærtall til ekstern symbolrepresentasjon. Der er mengder av eksterne symbolsystemer, og hvert symbolsystem er knyttet til et regelverk for koding/dekoding. Det enkleste symbolsystemet består av tegn som er bokstaver, tall og spesialtegn, der hvert tegn har sin egen binærkode. Koding innebærer å oversette symboler til binærkoder som kan lagres i datamaskinen, dekoding innebærer det motsatte, å oversette intern binærkode til tegn som kan presenteres for den som skal forstå de data som er lagret.
Telegrafen var det første digitale redskapet som fikk stor utbredelse, omkring år 1900. Meldinger ble sendt i morsekode, som serier av korte og lange strømstøt over telegraflinjer. Meldinger som skal overføres ble digitalt kodet. Korte strømstøt ble benevnt 'prikk' eller '0', lange strømstøt ble benevnt 'strek' eller '1'. Koden for bokstaven 'a' i morsealfabetet var 'prikk' etterfulgt av 'strek', eller 01, altså et kort strømstøt etterfulgt av et langt strømstøt. Prinsippet for digital kommunikasjon var introdusert. Meldinger kunne overføres som koder bygget opp av tallene 0 og 1, i såkalte binærkoder, som tall i to-tall systemet - i det binære tallsystem - også kalt digitale koder.
Telegrafen ble senere erstattet av telefonen. Prinsippet med digitale koder er grunnlaget for datamaskiner og datanett. Dagens datamaskiner produseres i alle mulige størrelser, fra de aller minste som er av nærmest mikroskopisk størrelse, til kjempestore maskiner som bruker like mye strøm som en liten småby. Dagens datamaskiner brukes for alle mulige formål, og inngår som komponenter i alle mulige sammenhenger. Etter hvert har det blitt utviklet et stort antall forskjellige kode-systemer.
Noen av de vanligste kodesystemer er ASCII, og pdf, og mange flere.
...