Diagrammer brukes mye for å hjelpe oss å tenke klarere om både programmering , både - hva som skjer eller vi ønsker at skal skje når et program kjøres - og hvordan koden er utformet. Fordelen med diagrammer er dels at de hever seg litt over detaljer som skygger for forsåelsen forståelsen (abstraksjon) og at den visuelle formen er mer intuitiv enn tekstlige. I tillegg til å hjelpe oss å tenke, kan også diagrammer brukes som en slags visuell programmering ved å koble diagram og kode mer direkte.
...
Grovt sett beskriver diagrammer to ulike aspekter ved et program:
- Tilstand/oppførsel ved kjøretid, altså hva som skjer når programmet kjøres, f.eks. tilstanden til objektstrukturer, og. Eksempler er Objektdiagrammer, Objekttilstandsdiagrammer og Sekvensdiagrammer.
- Design, altså hvordan programkoden er strukturert, f.eks. hvilke klasser som finnes og hvordan de henger sammen. Klassediagrammer er et eksempel.
Objektdiagrammer er en diagramtype som viser tilstanden til et program, ved å illustrere "snapshots" av objektstrukturer. Hvis en tenker på objektdiagrammer som tilstander og kobler dem sammen med transisjoner, altså et slags så får en objekttilstandsdiagram, kan en vise som viser hvordan objektstrukturer utvikler seg over tid.
Klassediagrammer viser klassestrukturen til et program, med innholdet i klasser (attributter og operasjoner) og hvordan de er koblet sammen med arv og assosiasjoner.
Interaksjonsdiagrammer viser hvordan objekter i en objektstruktur bruker hverandre, dvs. kaller hverandres metoder. Det finnes to varianter: samhandlingsdiagrammer utvider objektdiagrammer med visning av (sekvenser av) metodekall, og sekvensdiagrammer viser metodekall mellom objekter langs en tidslinje.