Deltakere: Joar Krohn Mauseth og Vegard Flovikholm Farstad
...
Med IP adresser ønsker man å kunne adressere IP-nett og enhetene de omfatter. RIPE NCC melder om at de har begynt å dele ut den siste /8-delen av IPv4 adressene. Dvs de siste 2^24 (<16 mil) adressene. Veksten av enheter tilkoblet Internett har spist opp tilgjengelige IPv4 adresser. Som bøtemiddel på dette problemet har IPv6 og NAT kommet på banen. Du kan lese mer om IPv6-adressering her.
3. Virkemåte
...
Maskering
En IPv4 adresse er delt opp i fire blokker á 8 bits. Det er vanlig å presentere adressen med punktumseparerte desimalverdier for hver av disse blokkene. For eksempel er 192.168.1.1 en gyldig IPv4 adresse. Denne adressen kunne også blitt presentert som C0:A8:01:01 heksadesimalt eller 11000000.10101000.00000001.00000001 binært.
...
Registrarene deler ut adresseområder/-blokker. Et slikt adresseområde kan være 192.169.0.0/23. Én enkel adresse er Dette Dette adresseområdet rommer adresser fra 192.169.0.0 - 192.169.1.255, altså totalt 512 adresser.
Hva er denne “/”-notasjonen og hvordan vi kom fram til adresseområdet, spør du kanskje?
...
Vi tar for oss et eksempel hvor vi tenker vår datamaskin har IP adressen 192.168.0.14 og vi skal sende en pakke til adressene 192.168.x.x, 192.169.x.x og 192.170.x.x, hvor 0 <= x <= 255. Nettmasken er på 15-bits, så maskinen vår faller innenfor adresseblokken 192.168.0.0/15. Legg merke til at dette adresseområdet overlapper private og offentlige IP-adresser, og ikke er et gyldig adresseområde. Det gir likevel en forklaring på hvordan masking avslører at en adresse ligger utenfor et gitt adresseområde.
...
Adresseområde: 192.168.0.0/15
Maske Nettmaske á 15 bits -> Nettmasken er 255.254.0.0.
Vi fokuserer kun på byte nummer 2, fordi byte nummer 1 er likt i alle tilfellene.
168: 10101000 10101000
169: 10101001 10101001
170: 10101010 10101010
Maske: 11111110
Etter maskering mot | resultat resultat
168 168 | 10101000 10101000
169 169 | 10101000 10101000
170 | 10101010 10101010
Vi ser at resultatet (nettadressen) blir ulik når vi forsøker å maskere mot 170.
Adresser som følger formen 192.170.x.x er altså adresser som tilhører etet eksternt IP-nett. Når vår maskin skal sende til disse adressene, vet den at den må overlate pakken til standard default gateway for videresending til rett IP-nett.
Bruk av whois-databasen
Ved å utføre spørringer mot whois-databasen, kan vi få vite hvilket adresseområde en IP-adresse tilhører og hvem som har fått tildelt dette adresseområdet. Man kan gjøre dette via terminal, samt websider på nett.
I eksempelet som følger ønsker jeg å vite hvilket adresseområde tjeneren til domenet rbnett.no tilhører. Jeg bruker kommandoen dig til å gjøre et oppslag mot navnetjenere for å finne IP-adressen til domenet. Så bruker jeg whois for å finne det jeg ønsker.
IP-adressen til rbnett.no er altså 193.161.16.129. Kjører så kommandoen "whois 193.161.16.129". Resultatet av kommandoen er ganske langt, så her kommer et utdrag:
% This is the RIPE Database query service.
% The objects are in RPSL format.
...
inetnum: 193.161.16.0 - 193.161.23.255
netname: ADRESSA
org: ORG-AA1218-RIPE
country: NO
...
org-name: Adresseavisen AS
org-type: OTHER
abuse-mailbox: abuse@adresseavisen.no
address: Industriveien 13
address: 7080 heimdal
address: Norway
...
route: 193.161.16.0/21
...
% This query was served by the RIPE Database Query Service version 1.88 (HEREFORD)
Vi ser av utskriften at IP-adressen tilhører adresseområdet 193.161.16.0/21, som er tildelt av den regionale internettregistraren RIPE NCC til bedriften Adresseavisen AS. Det viser seg også at Adresseavisen AS hoster Romsdals Budstikkes nettside.
Referanser
https://en.wikipedia.org/wiki/IPv4
Frode Sørensen (2008), Moderne IP-nett, 2. Utgave, LivoniaPrint
Øyvind Hallsteinsen, Bjørn Klefstad, Olav Skundberg (2013), Innføring i datakommunikasjon, 2. utgave, Gyldendal Akademisk, TISIP