Fag kode/Fag: TDAT2004 Datakommunikasjon med nettverks-programmering
Oppgave nr 20, Norid
Deltagere: Kenneth L. Krogstad
Video:
| Widget Connector | ||
|---|---|---|
|
1. Innledning
UNINETT Norid AS, også kjent som Norid på kortfort. Norid driver registeret for norske domene navn, alle domene navn direkte under .no holder de kontroll slik at regelverket blir opprettholdt.
Ettersom Norid er en bedrift som syrer regler for topp domener i Norge, kan vi plassere dette under DNS, som så kan plasseres i applikasjons laget.
Norid har også ansvaret for topp domene .bv (Bouvetøya) og .sj (Svalbard og Jan Mayen), men disse kan man ikke søke om å registrere adresser til for øyeblikket.
Historie
I 1983 ble toppdomenet .no delegert til Televerkets forskningsinstitutt. Instituttet var det naturlige valget ettersom de allerede var hovedsamarbeidspartner med ARPAnet. I 1987 ble UNINETT-prosjektet startet opp, og da ble det naturlig at de over tok dette nasjonale ansvaret, ettersom de var en teknisk kompetent og nøytral part. I 1993 ble UNINETT etablert som et ikke-kommersielt aksjeselskap. Dette var for å styrke UNINETT som en nøytral aktør. I 1995 ble det første regelverket for domene-registrering (navne-politikken) offentliggjort. Fra 1. juli 2003 ble Norid skilt ut som eget datterselskap under UNINETT AS, UNINETT Norid AS
2. Ønsket funksjonalitet
Registret som Norid styrer for domene under .no .by og .sj er som en telefon katalog, hvor man kan se navn adresse "norid.no" som er koblet opp mot en IP-adresse.
3. Virkemåte
Man skriver inn en adresse for eksempel "uio.no" i nettleseren man bruker
- Deretter tar din datamaskin kontakt med en datamaskin som er satt opp for å behandle oppslag i domene navn systemet, også kalt rekursiv resolver. Denne maskinen ligger oftest hos internettleverandøren man har.
- Den rekursive resolveren skal så finne IP-adressen til den valgte adressen. Den sender spørsmålet videre til en av navnetjenere for roten i domene navn systemet. Rot-navn-tjenere kjenner bare til nivået under seg i hierarkiet, og sender derfor tilbake en liste over navnetjenere for .no.
- Resolveren sender spørsmålet på nytt til en av navnetjenere for .no. Disse kjenner også bare til nivået under seg, og sender tilbake en liste over navnetjeneren for uio.no.
- Resolveren gjentar spørsmålet til en av navnetjenere for uio.no, som svarer tilbake med IP-adressen for www.uio.no.
- Resolveren sender IP-adressen til din datamaskin. Når nettleseren får adressen, kan den ta kontakt med universitetets web-tjener og laste ned de nettsidene du har bedt om.
Tjenesten er regulert av en egen forskrift med Nasjonal kommunikasjons myndighet (tidligere Post- og teletilsynet) som tilsynsmyndighet.
Det globale hierarkiet:
Domenenavnsystemet er bygget opp som et hierarki og kan sammenlignes med et rotsystem. Det øverste nivået kalles ofte DNS-roten. Topp domenene er det øverste nivået under roten. Det finnes to typer toppdomener. Den ene typen er landkodene, som for eksempel .no (Norge) og .se (Sverige). Her fastsettes regelverket nasjonalt. Den andre typen er de generiske toppdomenene, som .com, .org og .net, og .statoil, .cloud og .paris – i prinsippet .hvasomhelst. Her fastsettes regelverket globalt.
4. Referanser
https://www.norid.no/no/dns/slik-virker-dns2/
https://www.norid.no/no/omnorid/#bakgrunn
https://www.norid.no/no/omnorid/historie/
Temasiden starter med å angi:
- Emnekode og emnenavn
- Oppgavenummer og tema
- Navn på deltakerne
- Video (embeddes på siden)
(Dropper innholdsfortegnelsen)
1. Innledning
Hvor hører det valgte tema hjemme i lagmodellen. Hvilke standarder eller bestemmelser gjelder for dette temaet.
2. Ønsket funksjonalitet
Hva er det man ønsker å oppnå, hvilke funksjonelle mangler vil man bøte på, hvorfor har man denne tjenesten eller dette systemet.
3. Virkemåte
Beskriv hvordan ting fungerer og gjøres. Oppbygning og struktur. Forklare med illustrasjoner eller skjermklipp, bilder eller analyse av pakkefangst.
4. Referanser
Når man i den løpende teksten omtaler standarder, organisasjoner eller annet skal dette refereres. Referanselisten føres her (ikke URL i den løpende teksten)