Bakgrunn: Kunnskap om skadeomfang på bygg kan bidra til å innrette virkemidlene våre på en mer risikobasert og effektiv måte slik at de fører til god byggkvalitet. I dag finnes det ikke systematiske og kontinuerlige målinger av omfanget av byggfeil eller byggskader i Norge.
Norsk Takst, interesseorganisasjonen for takstmenn i Norge, gjennomførte i 2007 en spørreundersøkelse blant sine takstmenn for å vurdere omfang på byggfeil som oppstår etter overlevering av prosjektet. Undersøkelsen samlet vurderinger av takstmennenes erfaring fra tilstandsrapporter. Resultatene rapporteres i kroneverdi, som omregnet tilsier at byggskader utgjør 12 prosent av verdien av bygg. Dette er et tall som er betydelig høyere enn de 2 til 6 prosent som Sintef anslår.
Direktoratet for byggkvalitet har siden 2019 fulgt utviklingen av byggskadeomfang gjennom Finans Norges database for vannskader og brannskader. Det er knyttet noe usikkerhet til registreringene, men tallene gir oss indikasjoner på skadeomfanget i bygg. I 2019 førte vannskader til 4,9 milliarder kroner i utbetalte erstatningsbeløp, mens brannskader resulterte i 4,8 milliarder kroner i erstatninger
En gjennomgang av eksisterende rapporter viser at det er lite sikker og dokumentert kunnskap om omfang og kostnader ved byggfeil i Norge. SINTEF har gjennom et samarbeid med Gjensidige fått tilgang til nesten 20 000 skaderapporter som kan gi et verdifullt innsikt i byggskader, årsaker og hva som kan gjøres for å redusere risikoen for skader.
Kort beskriving av oppgaven: Oppgaven vil bli utført i samarbeid med Norgeshus sitt forskingsprosjekt Verktøykasse for klimatilpasset boligog går ut på å strukturere og analysere dataene i skadedatabasen. Prosjektoppgaven vil fungere som et forprosjekt og innledning til masteroppgaven, med fokus på å planlegge det vitenskapelig arbeidet i masteroppgaven.
Antall studenter på oppgaven:
Denne oppgåva er reservert, men bruk gjerne teksten som inspirasjon til eiga oppgåve.
...
Uttørking mot inneluft er spesielt interessant for konstruksjonar der uttørkingsevna utover er lita samtidig som konstruksjonen inneheld fuktfølsame material. Kompakt ulufta tretak er eit slikt konstruksjonstilfelle. Dette er konstruksjonar man tradisjonelt har åtvara mot å bygge, samtidig som dei er svært økonomisk interessante. Bruk av smarte dampsperrer kan dermed vere eit kostnadseffektivt tiltak for å betre klimarobustheita for kompakte takkonstruksjonar.
Riktig bruka kan smarte dampsperrer gi meir robust fuktsikring og dermed gjere taket mindre sårbart for auka regnbelastning. Bruk av smart dampsperre i tak kan gi redusert byggehøgde (utnyttar bjelkelaget til isolasjon), redusert materialbruk, meir effektiv byggeprosess og økonomisk gevinst.
Kort beskriving av oppgåva: I samband med SFI Klima 2050 har vi instrumentert tre ulike kompakte tretakvariantar med smart dampsperre. Vi har fleire år med temperatur og trefuktdata som viser korleis fuktigheita i takkonstruksjonen utviklar seg. Oppgåva går ut på å følgje opp fukt- og temperaturmålingane frå pilotprosjekta og vurdere om konstruksjonsprinsippet fungerer slik tenkt. Kontrollar skal gjerast med WUFI. Målet med oppgåva er å utarbeide generelle retningslinjer for bruk av smart dampsperre i kompakte tretak som underlag for ei ny anvisning i Byggforskserien.
Prosjektoppgåva vil fungere som eit forprosjekt og innleiing til masteroppgåva. I prosjektoppgåva skal du bli kjent med problemstillinga og sette deg inn i relevant teori.
Talet på studentar på oppgåva: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Tore Kvande Tore Kvande, NTNU tore.kvande@ntnu.no
Ekstern samarbeidspartner: SINTEF.
Takkonstruksjon i pilotprosjekt Longyearbyen boliger, Svalbard
Takkonstrusjon i pilotprosjekt Sveabakken, Malvik
Takkonstruksjon i pilotprosjekt ZEB-laboratoriet, Trondheim. og Lars Gullbrekken, SINTEF lars.gullbrekken@sintef.no