...
Bildet nedenfor er en oversikt over de ulike sensorene en vanlig mobiltelefon har i dag. Dataene tas opp i realtime og presenteres underveis som en graf (figur 2). Når en er klar for å gjennomføre en observasjon trykker man på en rød "lukker"-knapp, hvorpå sensorloggingen registreres. I bakgrunnen registreres disse dataene som tabeller i et regneark som videre lagres i Google Disk.
Bildet under til venstre viser hvordan datainnhentingen i realtime ser ut. En nyttig funksjon appen har lagt til rette for er at man kan velge ut dataområdet man ønsker å fokusere på (figur 3). Dersom man kun ønsker å undersøke dataene innenfor et gitt tidsintervall, kan man zoome inn og beskjære datamaterialet. Dataene innenfor det gitte tidsintervallet kan så undersøkes som grafen slik den er presentert på skjermen i appen, eller sendes til en annen enhet i form av data i et regneark.
...
Som et eksempel på mulig bruk av applikasjonen har vi sluppet Sindres telefon i en liten seng av puter fra 5 meters høyde. I dette fallet har vi målt akselerasjonen telefonen har gått gjennom som vektroprduktet av akselerometert i x, y og z- aksene, minus gravitasjonskonstanten på ∼9,81m/s2. Disse dataene har så blitt hentet ut i et regneark, før disse datapunktene har blitt konvertert til Geogebra. Videre har disse punktene blitt utsatt for regresjonsanalyse før vi gjennom integrasjon har forsøkt å avgjøre den totale hastigheten mobilen har hatt gjennom fallet. Her ser vi altså integralet som vist i meter per millisekund, noe som gjør at vi med en dog relativt høy grad av usikkerhet kan fastslå at telefonen oppnådde en hastighet på 2,42 m/s, altså ∼8,712 km/t.
Akkurat dette tilfellet vil nok være noe avansert for elever i grunnskolen, men kompleksitetsgraden kan tilpasses etter klassetrinn. Et annet eksempel på en skisse av et undervisningsopplegg kan være å feste telefonen til en pendel eller ha den i lomma når en setter seg på en huske (eller 'disse' for trønderne blant oss). Oppgaven kan da dreie seg om å undersøke hvordan akselerasjonsgrafen over tid vil se ut. Vi har også tenkt oss ut at et opplegg kan dreie seg om å undersøke lufttrykket på samme tid hver dag over et tidsintervall på f.eks. En uke. Finnes det en sammenheng mellom vær, temperatur og lufttrykk? Dette kan videre ekstrapoleres til å modellere et slags værvarsel basert på lufttrykket rundt oss. Diskusjoner om lufttrykkets relevans som potensiell værvarsler kan da diskuteres, i tillegg til mengden av målinger relativt til modellens presisjon. Andre måledata kan også inkorporeres i dette opplegget, som f.eks. måling av lysstyrke i omgivelsene.
...