Man må finne ut NTNU må etablere metoder for å brukerteste om IKT-løsningen løsninger ved NTNU fungerer tilfredsstillende for funksjonshemmede studenter. Dette kan gjøres ved at man har brukere.
Testgruppe
NTNU må ha tilgang til en bredt sammensatt testgruppe . Dvs ikke bare synshemming men også for de gruppene som har en bevegelseshemming som kan utføre brukbarhetstester knyttet til forskjellige funksjonsnedsettelser. Dette vil komme i tillegg til mer generelle brukbarhetstester som har som formål å gjøre arbeidsoppgaver enklere og mer optimale.
Eksempler på medlemmer i en slik testgrupper kan være personer med
- Synshemming
- Hørselshemming
- Dyslektikere
- Bevegelseshemming og f.eks. nedsatt armfunksjon som kan ha innvirkning på kraft og presisjon.
...
- Personer med flere funksjonsnedsettelser: En person i rullestol kan også
...
- se dårlig
...
- eller ha nedsatt armfunksjon.
Det vil være vanskelig å ha en bredt sammensatt testgruppe parat som er bredt sammensatt. De som skal teste trenger nødvendigvis ikke være studenter fra NTNU parat ved behov, og en testgruppe bør også ha en viss kunnskap om tematikken. Testgruppen vil derfor ikke nødvendigvis være studenter/ansatte ved NTNU, men komme fra gjerne komme gjennom en organisasjon/bedrift som kan fremskaffe testere fra ønskete brukergrupper.
Man kan også tenke seg at man kunne ha en sjekkliste for å dokumentere testing. Et dokument som følger med som vedlegg for all programvare og hardware på NTNU og som sier noe om hva det er testet for, synshemming m.m.MediaLT: Timebasert - gjerne i en rammeavtale. Innhold på spesifiseres, kan være både stort og smått. ønskede brukergrupper, eller har slik kompetanse selv. En slik samarbeidspartner må ha tilgang til det meste av brukergrupper og må kunne teste mange funksjoner.
Testmetode og evalueringskriterier, dokumentasjon og prosess er viktig ifht etablering av rammeavtale mot konsulentselskaper. Hvordan følge opp leveranse?
Testspesifikasjon
NTNU ved systemeiere, bør etablere krav og sjekklister for brukertesting for å dokumentere tilstrekkelig og kvalitetsmessig god testing. Dette kan være et eget vedlegg ved utvikling/anskaffelse av IKT-løsninger på NTNU som dekkes av politikk og krav til universell utforming. Vedlegget bør dokumentere hva som er testet, hvilke funksjonshemminger som det er testet mot. Man bør ikke forholde seg til bare en type test, men se på bruken, antall brukere, strategisk plassering av verktøy, hvem er målgruppe for testen?
Eksempel på forhold, krav og innhold knyttet til brukertessting:
- Innhold i tester må spesifiseres. Dette kan være både større og mindre tester.
- Testene bør fokusere på å gjennomføring av vanlige oppgaver i IKT-løsningen.
- Forholdet mellom brukbarhet og tilgjengelighet kontra testmetode.
...
-
- Spesifisere en del kriterier ifht brukertesting.
- Hjemmetesting med personer med ulike funksjonsnedsettelser
- Superbrukertest,
- Dette kan kreve individuell opplæring av testere ifht nye systemer som skal testes.
...
- Automatiserte tester er ikke aktuelt, dette må man i tilfelle utvikle selv. F.eks. Synthesis - testverktøy.
Bør fokuserer på å kunne utføre oppgaver i IKT-løsningen.
Spesifisere en del kriterier ifht brukertesting.
Dette Brukertesting kan inngå som krav i anskaffelse, som vedlegg eller som funksjonskrav. Formalkrav og funksjonskrav bør begge være del av kravspesifiksjon.
Man bør ikke forholde seg til bare en type test, men se på bruken, antall brukere, strategisk plassering av verktøy, hvem er målgruppe for testen?
Hvordan skaffe adgang til de som skal teste? Må ha tilgang til det meste, må kunne teste mange funksjoner. Hva er omfang for hvilke funksjoner, løsninger, grupper, størrelse, blind, dyslektiker, hørselshemmede, motorikk, svaksynt.
Både Brukertestene må inkludere både system og innhold som produseres/tilgjengeliggjøres i løsningen.Testmetode og evalueringskriterier, dokumentasjon og prosess er viktig ifht etablering av rammeavtale mot konsulentselskaper. Hvordan følge opp leveranse?
Det bør henvises til DIFIs kriterier i kravspesifikasjon.
...