Page History

Denne seksjonen om forskjellige typer datamaskinen inngår som del av beskrivelsen av digitalt utstyr, som inngår i  ett av de tematiske områdene i Sesyfoss, og omfatter alle typer programmerbare maskiner.

Vårt samfunn er gjennomdigitalisert. Digitale apparater, eller herunder datamaskiner, kommer i alle størrelser, fra de minste mikroprosessorer til de største superdatamaskiner. Den tekniske utviklingen er meget rask og drives først og fremst av tekniske framskritt innen elektronikken. For samme beregningskapasitet har prisene halvert seg hver 18nde måned helt siden de første digitale apparater/datamaskiner ble lagde på slutten av 1940-tallet.

Der er mange måter å karakterisere digitale apparater (datamaskiner). Man kan velge å klassifisere basert på

...

Datamaskiner kan klassifiseres etter hovedbruk, som for eksempel

• Personlige datamaskiner
  • PC
  • Bærbar PC
  • Nettbrett
  • Nettbrett   
  • Smarttelefon Smarttelefon 
• Servere, tjenere
• Stormaskiner og småmaskiner
• Supermaskiner
• Mikromaskiner

eller de kan klassifiseres etter funksjon, om de brukes som 

• skrivemaskin
• lesemaskin(fra internett)
• regnemaskin kalkulator
• søkemaskin søking etter data på nett
• arkiveringsmaskin
• kommunikasjonsmaskin (e-post, telefon)

Datamaskiner arbeider med data. De leser data, de behandler data, de produserer data, de viser fram data, de sender og mottar data, de kommuniserer med mennesker og de kommuniserer med hverandre. Datamaskinene er generelle maskiner i den forstand at de til enhver tid følger et oppsatt program og gjør akkurat det programmet foreskriver at de skal gjøre. Datamaskinen forandrer oppførsel når den får et nytt program å følge. På sett og vis lager vi altså en ny maskin hver gang vi lar den følge et nytt program.

For å kunne bruke en datamaskin må vi kunne overføre data inn i maskinen, og vi må kunne oppfatte de resultatene maskinen produserer. Dette er det samme vi må gjøre når vi skal bruke en telefon. Vi må taste inn et telefonnummer, vi må kunne høre lyden fra den vi skal snakke med, og vi må kunne tale inn lyd som blir overført til samtalepartneren vår. Altså: Vi må kunne gi inn data til maskinen, og vi må kunne ta ut data fra maskinen. De data vi gir inn til maskinen kalles input, og de data vi tar ut kalles output. (Vi ser den engelskspråklige påvirkningen av fagspråket. Men dette er egentlig greit nok: vi sier også såsisser om en pølsetype vi har til jul, og det er opprinnelig det franske ordet for pølse).