Page History

Objekttilstandsdiagrammer viser hvordan objekt(struktur)er endres over tid, når en kaller metoder. En kan tenke på objekttilstandsdiagrammer som en blanding av objektdiagrammer og tilstandsdiagrammer, tilstandsdiagram og Sekvensdiagrammer, hvor objekt(struktur)er utgjør tilstander med metodekall-transisjoner mellom, slik at en ser hvordan ulike metodkall endrer tilstanden til objektstrukturer og dermed hvordan objektene endres over tid. Merk at denne diagramtypen ikke er standard UML, men en (oppfinnsom) kombinasjon/hybrid av to av  eksisterende diagramtyper, objektdiagrammer, tilstandsdiagrammer og tilstandsdiagrammer Sekvensdiagrammer.

Enkelt sagt så knytter knyttes en strukturer av objekter, slik de tegnes i objektdiagrammer, sammen med transisjonspiler annotert med metodekall. Transisjonspilene er stiplede, for å gjøre de lettere å skille fra referanser mellom objekter. Objektstrukturen i fra-enden representerer før-tilstanden og objektstrukturen i til-enden er etter-tilstanden en får dersom metodekallet utføres. Metodekallene skrives slik en gjør i programkode, men med objektidentitet istedenfor variabelreferanser.

Denne diagramtypen kan brukes til å spesifisere hva en metode er ment å gjøre, eller til å dokumentere hva metoden faktisk gjør. Diagrammer av denne typen er lett å oversette til en enhetstest, som jo rigger opp en før-tilstand, utfører koden som skal testes og sjekker at etter-tilstanden er som forventet.

object "~#1:Person" as p1 {
	name = null
}

object "~#1:Person" as p2 {
	name = "Ola Nordmann"
}
p1 ..> p2: setName("Ola Nordmann")

Før- og etter-tilstanden er ofte større objektstrukturer, som vist under.

object "~#3:Playlist" as playlist31 {
	name = "Beatles ballades"
}

object "~#yesterday:Song" as yesterday1 {
	name = "Yesterday"
	playLength = 123
}

object "~#2:Song" as song21 {
	name = "Let It Be"
	playLength = 230
}

object "~#4:Song" as song41 {
	name = "Get Back"
	playLength = 194
}

playlist31 -> yesterday1: songs
playlist31 -> song21: songs

object "~#3:Playlist" as playlist32 {
	name = "Beatles ballades"
}

object "~#yesterday:Song" as yesterday2 {
	name = "Yesterday"
	playLength = 123
}

object "~#2:Song" as song22 {
	name = "Let It Be"
	playLength = 230
}

object "~#4:Song" as song42 {
	name = "Get Back"
	playLength = 194
}

playlist32 -> yesterday2: songs
playlist32 -> song22: songs
playlist32 -> song42: songs

playlist31 ..> playlist32: addSong(#4)

"Nytt kjæledyr"-eksempel

object "~#p1:Person" as p1{
	name = "Ola Nordmann"
}


object "~#5:Pet" as 2{
	name = "Klump"
}


object "~#8:Pet" as 6{
	name = null
}

p1 -> 2: pets
2 ..> 2: getName() => ''Klump''




object "~#p1:Person" as p2{
	name = "Ola Nordmann"
}

object "~#5:Pet" as 3{
	name = "Klump"
}

object "~#8:Pet" as 7{
	name = null
}

p2 -> 7: pets
p2 -> 3: pets




object "~#p1:Person" as p3{
	name = "Ola Nordmann"
}

object "~#5:Pet" as 4{
	name = "Klump"
}

object "~#8:Pet" as 8{
	name = "Flomp"
}

p3 -> 8: pets
p3 -> 4: pets



p1 ..> p2: addPet(#8)
7 ..> 8: setName("Flomp")

Dette objekttilstandsdiagrammet kan leses som følger:

1. Først kalles metoden getName() på Pet-objektet med identitet 5, og strengen "Klump" returneres. Her går transisjonspilen i en U-form fra Pet-objektet og tilbake, dette fordi det ikke skjer noen endring i tilstanden til noen av objektene i den øverste objektstrukturen. Altså blir den øverste objektstrukturen både før- og etter-tilstanden.
2. Deretter kalles addPet(#8), som legger til Pet-objektet (id=8) til Person-objektet (id=p1) sitt pets-attributt. Her endres tilstanden til Person-objektet p1, og det går dermed en transisjonspil fra p1 i den øverste objektstrukturen til p1 i den midterste. Altså er den øverste objektstrukturen før-tilstanden og den midterste etter-tilstanden.
3. Videre settes name-attributten til Pet-objektet med identitet 8 ved at setName("Flomp") blir kalt. Her endres tilstanden til objekt 8, og dermed går det en transisjonspil fra Pet-objektet (id=8) i den midterste objektstrukturen til Pet-objektet (id=8) i den nederste.