...
Dynamisk DNS (Domain Name System) ofte forkortet til DynDNS eller DDNS, er en metode for å automatisk og i sanntid kunne oppdatere DNS-tjenere. Der Der DNS er en navnetjener-standard som kobler og oversetter IP-adresser til domenenavn. Så la oss si Dette betyr i korte ord at om vi har et domenenavn type f.eks finn.no, da vil DNS oversette domenenavnet til IP-adressen hvor finn.no er hostet.
En fin måte å tenke på det er å forestille seg mobiltelefonen sinen mobiltelefon. En har et antall telefonnummer som går til like mange personer, men en husker ikke særlig mange av numrene, kanskje til og med ikke noen. Vi har heldigvis muligheten til å lagre telefonnumrene under forskjellige navn, “Mamma” vil peke til nummeret til moren din, “Regret” til barna osvsom vil være lette å huske. Dette gjør det enklere å benytte seg av telefontjenestene, da man vil slippe å måtte gå rundt å huske på alle numrene til alle man kjenner. Det samme gjelder DNS, Merk at en kontaktliste og DNS ikke fungerer helt likt, da det blir oversatt fra navn til nummer direkte på telefonen, og for DNS spør du en DNS-server om hvilken IP-adresse domenet peker til. Det samme konseptet står dog bak DNS, da det er en standard som ble utviklet slik at folk skulle slippe å huske IP-adressene til alle nettsidene de besøkerbesøkte.
Problemet med vanlig DNS derimot, var at den ble utviklet for statiske IP-adresser, da IP-adresser sjeldent ble byttet, men med internettets eksplosive utvikling og den hurtige stigningen i antall PC-er både i hjemmet og på arbeidsplassen samt DHCP sin utvikling ble det nødvendig med nye metoder for DNS, og det var her Dynamisk DNS kom inn i bildet. Det var ikke lenger nok med å bare koble et domenenavn til en fast IP-adresse. Om en for eksempel drev å hostet noe fra hjemmenettverket, var det ikke sikkert at en i det hele tatt hadde en fast IP. En hadde en ISP å forholde seg til som også mest sannsynlig benyttet seg av en DHCP som ga ut dynamiske IP-adresser.[1]
Det ble så Utviklingen for DDNS skjedde stegvis. Det ble utviklet diverse metoder for å automatisk oppdatere DNS-servere etterhvert som det ble behov for dem, i 1997 . Disse ble disse videre standardisert og dokumentert i RFC 2136 gjennom en IETF-publikajson. Vi skiller dog ofte DDNS i 2, en hvor RFC-standarden benyttes og en hvor ikke.
2. Ønsket funksjonalitet
Problemet med den opprinnelige DNS-protokollen var at den ble utviklet for statiske IP-adresser, dette adresse. Dette var greit til å begynne med, da det var sjeldent at IP-adresser ble byttet tidlig i internettet sin tidlige utvikling. Men med den eksplosive utviklingen sammen med Som nevnt i wiki-artikkelen gjorde den hurtige veksten av PC-er både i hjemmet og arbeidsplassen og sammen med DHCP sin utvikling ble det også nødvendig med nye metoder for DNS, og det er her Dynamisk DNS kom inn i bildet. Nå var det ofte slik at hjemmebrukere hadde en ISP (Internet Service Provider) å forholde seg til, og de brukte som regel en DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) som automatiserte tildelingen av IP-adresser. Denne automatisering automatiseringen førte til at det ikke nødvendigvis var slik at man hadde samme IP fra gang til gang. Det var ikke lengre nok med å koble et domenenavn til en fast IP-adresse, nå trengte man nye metoder for å holde DNS-servere oppdatert med de stadige vekslende IP-adressene. De nye metode metodene gjorde det mulig å f.eks. for eksempel hoste ting fra hjemmenettverket som ofte hadde dynamiske IP-adresser før.[1]
3. Virkemåte
Maskiner som ikke har statisk IP er vanskelig å bruke som serveretjenere, da DNS-servere peker til én spesifikk IP per domenenavn. I det IP-en til maskinen endres, vil DNS-oppslaget være ugyldig.
Løsningen kommer fra DDNS-tjenesten. Lignende DNS-tjenesten, inneholder DDNS-tjenesten en database med relasjoner mellom domenenavn og IP-adresse. Men med DDNS er det mulig for klienter å oppdatere IP-delen av relasjonen i databasen. På denne måten er maskiner tilgjengelige, uansett hvilken IP de har.
Man må innse at dette ikke er en like bra løsning som å ha en statisk IP. Når DHCP-serveren oppdaterer IP-en til en maskin kan det ta tid for programvaren på maskinen å oppdage IP-forandringen. Det kan også ta tid for DDNS-serveren å oppdatere IP-adressen til maskinen fra og med den får forespørselen forespørsel om endring fra maskinen, til det er gjortblir utført. Dette betyr at at maskinen vil være utilgjengelig hver gang IP-en endres. Potensielt , potensielt i flere minutter.
Det finnes også mange rutere som har støtte for DDNS. I slike tilfeller konfigureres dette fra ruteren i stedet for maskinen.
Angående hvilken Hvilken protokoll som er brukt i “oppdater IP”-forespørselen som sendes fra klientmaskin til DDNS-tjenesten, varierer dette per DDNS-leverandør, men ut ifra hva som tilbys i dag (2017) er HTTP vanlig.[2][3]
4. Kilder
[1] https://en.wikipedia.org/wiki/Dynamic_DNS
...