...
Funksjonaliteten til tjenerhirearkiet er å strukturere de forskjellige navnetjenerne i DNS. Det hjelper DNS å koble ressursdata til domenenavn. Det gir oss muligheten til å koble for eksempel et domenenavn til sin tilhørende IP-adresse, slik at bruker ikke trenger å forholde seg til lange IP-adresser. DNS brukes av alle applikasjoner hvor man adresserer maskiner ved navn, for eksempel epost eller i web.
3. Virkemåte
3.1 Domenestruktur
For å unngå å måtte skrive og huske IP-adresser når man skal navigere seg på nettet, mapper DNS domenenavnene til IP-adresser. DNS og domenenavnene er hierarkisk strukturert, og består av flere ledd. Disse leddene er kalles nivåer, og deles inn i rotnivå, toppnivå, domenenivå og subdomenenivå.
Rotnivå
Rotnivået har oversikt over alle de andre tjenerne, og vet hvilke tjenere som hører til de ulike toppnivåene.
Toppnivå
Toppnivådomenene er delt i to grupper - nasjonale domener og organisatoriske. Alle land har fått tildelt hver sin kode på to bokstaver (eksempelvis no, se, uk , fr…eller fr) og dette er de nasjonale domenene. De organisatoriske er domener som eksempelvis com, net og org.
...
Figur 1: Rotnivået har oversikt over alle toppnivådomenene. Alle toppnivådomenene har en oversikt over sine respektive underdomener, og disse igjen har en oversikt over sine underdomener.
3.2 Tjenerhierarkiet
Navnetjenere
Når en bruker vil aksessere en nettside, spør maskinen først en lokal navnetjener. IP-adressen til denne navnetjeneren vil være lagt inn på datamaskinen på forhånd, dette blir gjerne konfigurert ved oppstart av maskinen. Hvis denne lokale navnetjeneren ikke har mellomlagret IP-adressen til det forespurte domenet, vil den kunne ta forespørselen videre på vegne av klienten. Den vil da også kunne mellomlagre denne informasjonen en viss tidsperiode, slik at det er klart til neste gang det gjøres et oppslag på dette domenenavnet.
...