Inspirator til utviklingen av spillet er en ameraikansk amerikansk spillforsker, James Paul Gee. Han Gee (2003) hevder at ungdom har en indre motivasjon for å spille. Han stiller spørsmålet om hvordan denne motivasjonen kan overføres til læring i skolefag? Et annet spørsmål han stiller er "Ville det ikke vært fint om barn var villige til å legge ned like mye tid på utfordrende oppgaver i skolearbeid og glede seg like mye?" Han spør hvorfor elever kan spille med høy vanskelighetsgrad og mestre disse utfordringene, samtidig som at skolearbeid virker lite motiverende.

Matematikkferden har som de fleste andre spill Gee hevder at det er viktig at matematiske spill har en behavoristisk tilnærming. Elevene får raske tilbakemeldinger på hva de presterer og de får en virtuell belønning hvis de presterer bra.  I Matematikkferden er belønningen at romskiper fylles med drivstoff og reiselengden øker. Matematikkferden  Matematikkferden har likheter med Kahoot.

Matematikkferden er adaptivt, det vil si at det er 3 nivå, der oppgaven tilpasses elevene. Svarer eleven rett på 3 oppgaver, rykker man opp ett nivå. Og svarer eleven feil, rykker man ett nivå ned. Tanken er at dette skal føre til større mestringsfølelse. Både samarbeid og konkurranse er viktige elementer. Gee (litt.) Ke (2008) presenterer et studie hvor konklusjonen er at matematiske datspill engasjerer elevene. Han hevder at samarbeid er bedre enn i læringsspilll for matematikk har gitt elever bedre holdninger til faget enn ved konkurranse.

Bildet til venstre viser en av oppgavene i spillet. Målet med spillet er at romskipet skal komme så langt som mulig. Hastigheten styres av antall riktige svar fra elevene.Spillet er adaptivt, det vil si at det er 3 nivå, der oppgaven tilpasses elevene.

Goldenberg (2000) setter fokus på hvor viktig det er at lærere er i stand til å bruke digitale verktøy på en hensiktsmessig måte. Dersom man skal bruke spillet i klasserommet, er det viktig å reflektere over hvorfor det skal brukes og hva det skal brukes til. For at du skal kunne bruke denne appen i klasserommet er det greit å ha gjort seg opp en mening om hva den skal brukes til. (Goldenberg, 2000). Han mener at fokuset bør være på hvorfor vi skal bruke digitale spillGoldenberg (2000) skriver om å endre fokus fra om vi bruker teknologi i undervisningen eller ikke, til mer hvordan skal vi bruke det og hvorfor velge å bruke det akkurat til dette formålet. Altså sette opp et mål for undervisningen og så se på hvilke verktøy vi har for å undervise det vi ønsker. Verktøy som tas i bruk, må brukes riktig.   Det er målene med undervisningen som skal styre hvilke verktøy man skal ta i bruk. (Goldenberg, 2000).

Vi tenker at spillet kan brukes både i en innlæringsfase, men også underveis i arbeidet med temaet likninger. Å finne den ukjente kan gjøres på mange måter. Kanskje kan spillet være med på en større forståelse for hva den ukjente er. I en klassisk innføring av likninger, lærer eleven ofte en algoritme med "å flytte over og skifte fortegn". Det er ikke uvanlig at elever bare lærer seg algoritmen uten å forstå.

Under er det et bilde som viser hvordan lærer kan legge inn nye oppgaver. Administrator kan legge inn nye oppgaver som legger seg i "oppgavebanken".

Image RemovedImage Added