Innkalling

Møtet blir på samme sted som tidligere, Holand, 3.etasje Bygg-lab.

• Vi har noen ny søknader til behandling. Søknadene er samlet på siden for Søknader våren 2014.
• Hallvard Trætteberg har laget et forslag for rutiner/arbeidsfordeling ved oppfølging av prosjekter, og vil drøfte dette med gruppen.
• Det er opprettet et annet IT-prosjekt v/Inge Fottland som vil gå over 3 år og har omtrent samme budsjett som vårt, men har hovedfokus på samordning av IT-systemer og infrastruktur ved NTNU. Inge Fottland tilsa sitt nærvær på dette møtet, men er dessverre blitt sykemeldt i 2 uker. Vi må se om det blir et juni-møte.
• Ellers må vi igjen drøfte spredningstiltak og samordning med andre prosjekter (Pedagogisk utviklingsplan, de fire Innovativ utdannings-prosjektene).
• Eventuelt

Referat

1. Nye søknader

a) Søknad fra IPK om utvikling av digitalt verktøy, ViDiT. Søknaden faller utenfor kriteriene for IKTiSU, og er heller ikke tilstrekkelig begrunnet. Viser til utlysingstekst.

b) Søknad om utvikling av MOOC, utvikle faglig nettverk. Søknaden faller utenfor kriteriene for IKTiSU, og er heller ikke tilstrekkelig begrunnet. Viser til utlysningstekst.

c) Matematikk 4 D/M/N. God søknad innenfor et område av stor viktighet. Ligger innenfor utlysningstekstens kriterier. Bevilger 150.000 kr.

d) Søknad fra Tim Torvatn. Innvilget 50 % av søknadsbeløpet, dvs. 75.000 kr.

2. Oppretting, oppfølging, evaluering og rapportering av resultatene fra pilotprosjektene.

Det er viktig at pilotprosjektene følges opp og evalueres, - videre hvordan resultatene spres. Man bør kunne bruke spørreskjema i ITsL. Pilotprosjektet bør også avgi rapport som tillegg til KVASS-rapporten. Man kan være forberedt på ulike reaksjoner fra studentene. Det er viktig å knytte pilot­prosjektet til, - og integrere evalueringen -, i den ordinære evalueringen av vedkommende emne. Studentene bør si noe om hvordan de opplever relevansen av IKT-bruken i emnet. Har de lært mer, hvordan var dette før og etter innføring av IKT? Man kan ha endret holdninger uten at det kommer fram i evalueringen. Alle emner har referansegrupper som bør si noe om effekten av IKT. Det er vanskelig å vurdere kvalitativt effekt på karakteren i emnet. Beskrivelsen av prosjektene på WIKI-siden er OK. Oppfølgingsansvarlig fra IKTiSU bør ha spesiell fokus på effekten av IKT-bruk.

3. Hjemmesider og informasjon om IKT-bruk

Det er opprettet en nettside av MMS/Tekped (Tonje Høivik) «Av faglærere for faglærere», med en blogg hvor faglærere selv kan legge inn artikler. Disse bør lenkes opp til en samleside. Formålet med WIKI-siden er å samle dokumentasjon og vise omverdenen hva som foregår innenfor området. MMS-representant Tonje Høivik får ansvar for å knytte prosjektet til den sentrale siden samt følge opp bloggen. Poenget er å samle alt på en side som er enkel å finne. Innsida-sidens innhold integreres i WIKI-siden. Tonje Høivik bearbeider foreliggende sider til en hensiktsmessig presentasjon på neste møte.

4. Søknad om nettbasert læring for programmering integrert med Eclipse

Søknaden handler om utvikling av et system hvor man kan integrere standard IT-verktøy ved behov/praktisk bruk av systemet. Søknaden er et samarbeid mellom Hallvard Trætteberg, IDI og Leif Rune Hellevik, IKT.

5. Nytt møte i IKTiSU medio juni (bestemt til 12.juni kl. 09.15-11.00, på Holand).

På møtet vil det spesielt bli drøftet hvordan man informerer om prosjektene og hvordan de følges opp. Eventuelt nye søknader behandles.

6. Tore Indreråk presenterte prosjektet IKT i utdanningen.

Tore Indreråk har bakgrunn fra St. Olavs IKT-prosjekt, «løftet bruk av IKT fra papir til IKT», omfattet både journaler og røntgen. NTNU ønsker å utvikle et bevisst system for virksomhetstyring. Man ser på mange uutnyttede muligheter, bl.a. ved en samordning. Innovativ IT er et samarbeid mellom IT og SA. Man må gjøre noen veivalg og lage en langtidsplan, - må starte med noe og vente med andre tiltak. Programmet går over 3 år, paraply for flere delprosjekter. Basis IT omfatter typisk saksbehandling og økonomi. Snakke med div. ressurs­personer som vil bli intervjuet. Mye aktivitet er defragmentert, - det savnes oversikt, hva skal prioriteres? Jfr. hva er NTNUs overordnede strategi innenfor pedagogikk? Det er stort potensial både for gode løsninger og trussel for katastrofe.

IKTiSU arbeider med å bruke IKT i faget, programmere og benytte numeriske metoder. Hvordan koble dette til det overordnede prosjektet? Man må lære seg å bruke eksisterende IKT-verktøy, hva er beregningsorientert IKT? Man må mer over mot generelt å lære seg bruk av IKT i sivilingeniør­studiet, lære operasjonell ferdighet i bruk av IKT, i en naturlig progresjon. Dessuten er det mye bruk av papir som nå synes unødvendig, men dette krever kulturendring.

Hva skal være foretrukket plattform ved NTNU? Det må utvikles ulike metoder for undervisning som kan spres i miljøene. Det er mange konservative faglærere hvor det er vanskelig å få til endring. Krysning mellom IKT og pedagogikk er viktig. Hallvard Trætteberg har fått tilbud om å prøve ut et nytt datasystem som supplement til bl.a. WIKI. IKTiSU gir tilskudd til pilotprosjekter, motivere til faglig bruk av IKT og spre resultater. Hovedutfordring nå er informasjon om prosjekt og resultatene samt oppfølging av igangsatte pilotprosjekter. Behov som fremkommer i IKTiSU må ha påvirkning på prioritering av IT i undervisningen.

IKT i undervisningen har behov for nærmere presentasjon av IKTiSU. MOOC-teknologien viser seg nyttig å bruke, selv om MOCC i seg selv synes å kjølne. En del av utfordringen er å basere utdanningen på bruk av IKT. Bruk av IKT omfatter også juridiske spørsmål, - hva er lov, og hvilket ansvar har man? Dessuten er MOOC meget ressurskrevende.

Faglærers prestasjon er ikke avgjørende, men hva studenten gjør! Lærerrollen vil bli endret fra å være lærer til å være en coach. Dette er meget relevant for ingeniørutdanning. Studentene må få tilgang til systemene som verktøy for å kunne være mer aktiv i læringen. Man har en meget bred målgruppe, - det er spørsmål om internkommunikasjon, formidling, IT-ingeniør en egen målgruppe. 

Målsettingen må være «søker løsninger som gjør at man kan utnytte tiden bedre!» Men løsningene må foreligge før de kan tas i bruk!