Versions Compared

Key

  • This line was added.
  • This line was removed.
  • Formatting was changed.

Oppgave nr.: BM11

Bakgrunn:

Tiltakene som forskriften beskriver i dag oppleves av mange aktører i bransjen som et unødvendig høyt sikkerhetsnivå. Dette gjelder både den tilnærmet obligatoriske bruken av radonmembran under hele bygget, men også omfanget av bruk av trykkreduserende tiltak. Eksempelvis kan det synes urimelig å kreve at man har radonmembran og radonbrønner under hele golvet i en stor idrettshall, når man har en tykk og sikkert antagelig (?) radontett betongplate som golvkonstruksjon, og hvor eventuelle utettheter kun (?) er lokalisert i overgang mot yttervegger. Man kunne tenkt seg at tiltakene var lokalisert nettopp i overgangen mellom golv og yttervegger. Signaler fra bransjen går både på den ekstra kostnaden som tiltakene medfører, men også nødvendigheten av tiltakene på det nivået de beskrives i dag for å oppnå bygninger radonkonsentrasjoner < 200 Bq/m3. Kravene oppfattes i dag som ganske bastante, og mange aktører tør ikke å ta ansvar for å gå god for andre løsninger som eksempelvis å la en betongplate med tilhørende tetteløsninger fungere som radonsperre. Når det gjelder de typiske løsningene til radonsikring av kjellervegger er imidlertid de mindre strenge enn for golvkonstruksjoner – noe som kan synes ulogisk. Og når det gjelder selve dimensjoneringen av radonbrønner og perforerte rør (trykkreduserende tiltak) – er det store usikkerheter med metodene som benyttes. I tillegg åpnes det ikke for å nyansere radontiltakene i forhold til hvordan grunnforholdene er, f.eks. ved bruk av aktsomhetskart for radon (https://dsa.no/radon/nasjonalt-aktsomhetskart-for-radon) – mens man eksempelvis i Sverige gjør nettopp det.

Kort beskrivelse av oppgaven: 

Kartlegge krav til radonsikring og typiske løsninger i andre land og sammenligne med norske krav/løsninger (litteraturstudium).

  1. Gjennomføre en kartlegging i norsk byggebransje (spesielt rådgivere og entreprenører) av hvordan endel «grensetilfeller» håndteres i praksis, og hvordan man mener de ideelt burde ha vært håndtert (spørreundersøkelse, eventuelt intervju).
  2. Forslag til nye løsninger og dimensjoneringsmetoder for radonsikkerhet.

...