Versions Compared

Key

  • This line was added.
  • This line was removed.
  • Formatting was changed.

Bakgrunn: Kunnskap om skadeomfang på bygg kan bidra til å innrette virkemidlene våre på en mer risikobasert og effektiv måte slik at de fører til god byggkvalitet. I dag finnes det ikke systematiske og kontinuerlige målinger av omfanget av byggfeil eller byggskader i Norge.

Norsk Takst, interesseorganisasjonen for takstmenn i Norge, gjennomførte i 2007 en spørreundersøkelse blant sine takstmenn for å vurdere omfang på byggfeil som oppstår etter overlevering av prosjektet. Undersøkelsen samlet vurderinger av takstmennenes erfaring fra tilstandsrapporter. Resultatene rapporteres i kroneverdi, som omregnet tilsier at byggskader utgjør 12 prosent av verdien av bygg. Dette er et tall som er betydelig høyere enn de 2 til 6 prosent som Sintef anslår.

Direktoratet for byggkvalitet har siden 2019 fulgt utviklingen av byggskadeomfang gjennom Finans Norges database for vannskader og brannskader. Det er knyttet noe usikkerhet til registreringene, men tallene gir oss indikasjoner på skadeomfanget i bygg. I 2019 førte vannskader til 4,9 milliarder kroner i utbetalte erstatningsbeløp, mens brannskader resulterte i 4,8 milliarder kroner i erstatninger

En gjennomgang av eksisterende rapporter viser at det er lite sikker og dokumentert kunnskap om omfang og kostnader ved byggfeil i Norge. SINTEF har gjennom et samarbeid med Gjensidige fått tilgang til nesten 20 000 skaderapporter som kan gi et verdifullt innsikt i byggskader, årsaker og hva som kan gjøres for å redusere risikoen for skader.

Kort beskriving av oppgaven: Oppgaven vil bli utført i samarbeid med Norgeshus sitt forskingsprosjekt Verktøykasse for klimatilpasset boligog går ut på å strukturere og analysere dataene i skadedatabasen. Prosjektoppgaven vil fungere som et forprosjekt

Oppgave nr: BF2

Bakgrunn: I kravene til fuktsikkerhet i Byggteknisk forskrift (TEK17) står det blant annet at materialer, produkter og bygningsdeler må tåle den fuktpåkjenningen de kan forventes å bli utsatt for, uten å gi skader eller negative konsekvenser for inneklimaet. Prosjektering av fuktsikring innebærer blant annet å velge løsninger og materialer som tåler framtidige fuktpåkjenninger, at konstruksjonen gis god uttørkingsevne og at tetthet mot nedbør og luftlekkasjer fra inneluften tilpasses lokale klimaforhold og forventet inneklima. For å dokumentere god fuktsikkerhet i valgte løsninger benytter man ofte hygrotermiske simuleringer. Tolkningen av resultatene fra disse krever at man tar stilling til usikkerhetene knyttet til modellen, og hvor godt modellen representerer virkeligheten.

Scenario for klimaendringer i Norge indikerer økt nedbør og endring i nedbørsmønster. Vi regner med at det vil regne 20% meir om hundre år enn i dag. Mildere klima gjør dessuten at mer av nedbøren vil komme som regn om vinteren, og at vekstforhold for mugg- og råtesopp forbedres. Hygrotermiske simuleringer gjøres imidlertid på bakgrunn av historiske værdata, noe som kan føre til feilvurdering av påkjenningene materialer og bygningsløsninger utsettes for. Metoder for å implementere fremtidige klimaendringer i fuktprosjektering er derfor et nyttig verktøy for å redusere risiko for fuktskader på grunn av usikkerheter i simuleringene.

Kort beskrivelse av oppgaven: Oppgaven blir utført i samarbeid med forskingsprosjektet Klima 2050 og går ut på å vurdere hvordan fremtidige klimaendringer kan implementeres i fuktprosjektering av bygninger. Prosjektoppgava vil fungere som et forprosjekt, og innledning til masteroppgaven, med fokus på å kartlegge hvordan hygrotermiske simuleringer benyttes blant rådgivere ved prosjektering av bygninger, og hvordan de forholder seg til usikkerheter i modellen, og særlig usikkerheter knyttet til klimaendringer. Implementering av fremtidsscenarier i fuktprosjektering og usikkerheter i hygrotermiske simuleringsmodeller vil være tema i masteroppgaven.planlegge det vitenskapelig arbeidet i masteroppgaven.

Antall Tallet på studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Tore Kvande, NTNU tore.kvande@ntnu.no og PhD kandidat Jørn Emil Gaarder (SFI Klima 2050). Lars Gullbrekken, SINTEF lars.gullbrekken@sintef.no