Korrelasjonsdiagram brukes for å sammenligne analytiske metoder ut fra paret data fra en ny metode opp imot en referansemetode.
Resultatene blir satt sammen parvis. Resultatene fra den nye metoden blir plottet på Y-aksen mens resultatene fra referansemetoden blir plottet på X-aksen, på den måten er det mulig å finne den lineære sammenhengen mellom den nye metoden og referansemetoden.
Figur 1: Korrelasjonsdiagram som viser en sammenheng (korrelasjon) mellom to metoder.
Figur 1 viser et korrelasjonsdiagram hvor to metoder sammenlignes, metode 2 (ny metode) på Y-aksen mot metode 1 (referansemetoden) på X-aksen. Diagrammet viser en lineær trendlinje trukket gjennom alle punktene med en determinasjonskoeffisient (r^2) = 1, verdien for r^2 må være minst 0,95 for å kunne si at trendlinjen er god nok. I tillegg må korrelasjonskoeffisienten (r) være større enn 0,975 for å kunne godkjennes. Dette er en av vurderingene som blir lagt til grunn når en ny metode skal tas i bruk. (1)
Variablene som skal sammenlignes blir plottet inn i et punktdiagram og det tilpasses en trendlinje (rett linje). Regresjonsligningen og determinasjonskoeffisienten, R^2, finnes når funksjonen trendlinje/regresjonsanalyse blir valgt på excel. Hvor godt punktene er tilpasset trendlinjen, avgjør hvor god sammenheng det er mellom variablene.
Ut fra diagrammet kan også tilfeldige feil sees, dette ved at ett eller flere punkter kan avvike fra trendlinjen. Systematiske feil kan ikke sees ut fra et korrelasjonsdiagram, men ut fra differanseplott.
...