Versions Compared

Key

  • This line was added.
  • This line was removed.
  • Formatting was changed.

Regresjonsplott brukes ofte ved sammenligning av to metoder eller vurdering av riktighet. Her samles det inn mange data fra analyser utført ved hjelp av disse to metodene.

Det er vanlig å kjøre regresjonsstatistikk på Excel, hvor testmetoden skal stå på y-aksen og referansemetoden på x-aksen. Her kan man finne regresjonslikningen og korrelasjonskoeffisientenmellom de to metodene. Regresjonslikningen y=ax + b kan brukes til å se om de to metodene gir likt svar på forskjellige prøveresultat, a bør være så nær verdien 1 som mulig og b bør være så nær 0 som mulig. Enhver avvik fra 1 kan tyde på at metoden har en proporsjonalfeil og enhver avvik fra 0 kan tyde på at metoden kan ha en systematisk feil. Ut i fra regresjonslikningen er det også vanlig å beregne % bias for å se om testmetoden virkelig er like god som referansemetoden. Den verdien som man jobber med ved Bioingeniørstudiet ved HISTer en %Bias som er mindre eller lik 5%. %Bias regnes ut ved hjelp av denne formelen:

% Bias = % avvik fra sann verdi = (Middelverdi- Sann verdi * 100%) / Sann verdi

%Bias kan av og til vurderes i forhold til biologisk variasjon. Krav til størrelse på %Bias kan sees i forhold til krav til total analytisk feil og krav til analytisk variasjon. (krav til %Bias = %total analytisk feil - 2* analytisk variasjon).

Fordelen med å bruke regresjonsplott er at den tillater oss å studere disse metodene over det hele analytiske måleområdet. F.eks er det mulig å oppdage om systematiske feil er forrårsaket pga analyttkonsentrasjonen eller ikke. Slike obersvasjoner kan være vanskeligere å oppdage ved bruk av andre plottmetoder, som f.eks differanseplott.


Kilder:
Tietz, fundamentals of clinical chemistry 6.utgave. Burtis, Ashwood og Bruns. ISBN: 978-0-7216-3865-2
Kapittel 13, siden 216-217.