Page History

...

Selv om programmet nå virker som det skal og er forholdsvis ryddig, så skal vi gjøre en viktig endring til. Som figurene over viser, så er token- og operand-variablene som brukes inni while-løkka, like globale og synlige for andre funksjoner som operands-lista, selv om det kun er operands-lista som det er meningen at andre funksjoner skal kunne lese og endre. En måte å gjøre løse det på er å legge while-løkka i en egen funksjon, slik at token og operand blir lokale for denne funksjonen. Siden dette er hovedfunksjonen til programmet kalles den gjerne main. Den eneste koden som da til syvende og sist ligger utenfor en funksjon er initialiseringen av operands og et enkelt kall til main(), som vist til venstre under. Til høyre for koden er det illustrert hvordan "arkene" vil se ut når plus-funksjonen har kalt hasOperands, tilsvarende figuren over. Vi ser at token- og operand-variablene nå ligger inni main-arket, som er utilgjengelig for plus- og hasOperands-arkene.

operands = []

def isOperand(token): ...
def hasOperands(n): ...

def plus(): ...
def minus(): ...

def main():
	while (True):
    	...
	print("program exited")

main()

object rpncalc2 {
	operands = []
	hasOperands(n)
	plus()
	main()
}

object "1: main" as main1 {
	token = "+"
	operand = ...
}

object "1: plus" as plus1 {
}
object "1: hasOperand" as hasOperand1 {
	n = 2
}

rpncalc2 <-- main1
rpncalc2 <-- plus1
rpncalc2 <-- hasOperand1

...