...
Teknikken er basert på at en FXMLLoader-instans leser inn FXML-fila og underveis/i etterkant kobler elementer i FXML-fila til felt og metoder i et kontroller-objekt.:
- I linje 5 til høyre registreres applikasjonsobjektet som kontrolleren for GUI-elementene som bygges basert på FXML-fila.
- I linje 8 til venstre så brukes fx:id for å knytte en id til TextField-objektet. Merk at "fx" først må være registrert som XML-namespace i en xmlns-deklarasjon, slik det gjøres i linje 7.
- I linje 11 og 12 til høyre deklareres et felt med en @FXML-annotasjon. Annotasjonen forteller FXMLLoader-en at feltet skal settes til GUI-elementet med tilsvarende id.
- I linje 9 til venstre så brukes onAction-attributtet for å angi handleUpcaseAction som kontroller-metoden for action-hendelsen til knappen. Merk #-tegnet foran metodenavnet.
- I linje 13 til høyre så deklareres en metode for å håndtere action-hendelsen. Merk at vi egentlig kan utelate parameteret, hvis det ikke brukes (som her).
Det sentrale her er registrering av kontroller-objektet og sammenhengen mellom elementer og attributter i FXML-fila og deklarasjoner i kontroller-klassen. Typen og navnet til feltene som er annotert med @FXML må stemme med henholdsvis element-navnet (tag-en) og fx:id-attributtet. Tilsvarende må navnet og signaturen til kontroller-metoden stemme med verdien til onAction-attributtet (eller generelt onXxx for Xxx-hendelsen).
1) Bruk av fx:id-attributtet (sammen med xmlns:fx-deklarasjonen) på TextField-elementet og @FXML-annotasjonen på