Saksliste

Sted: Holand (3-137), Bygglab, inngang vis a vis hovedinngang Realfagbygget, 3.etasje.

1. Referat fra forrige møte
2. Budsjett og finansiering (se vedlegg) av IKTiSU 2014. Ref. e-post til dekanene
3. Seminarer 2014. Hva, når, hvordan? Utfordring om innledning v/Jon Andreas Støvneng
4. Oppfølging av igangsatte prosjekt, (se vedlegg)
5. Utlysing av nye prosjekt? Jfr. tankekart v/Roger Midtstraum
6. Eventuelt.

• Siden vi får besøk av koordinatorene for Innovativ utdanning er det viktig at vi utveksler noen tanker om hvordan disse prosjektene best kan samordnes med IKTiSU-prosjektene.

 Referat

1. Referat fra IKTiSU 23.januar.

- IKTiSU-leder refererte fra presentasjonen i FUS 6.februar.

- Innovativ Utdanning (IU) er innvilget for 4 prosjektet (som ble presentert for IKTiSU-prosjektet 29.januar) samt at det også bevilges ekstra midler til de 2 prosjektsøknadene som var nominert til Senter for Fremragende Utdanning (SFU). Det er også etablert et prosjekt om fremtidig infrastruk­tur­utvikling, som bl.a ser på samspillet mellom ulike IKT-systemer som er i bruk ved NTNU. Tone M.B. Aasen og Torun M. Sigurdsen har fått ansvaret for å koordinere og assistere IU-prosjektene, og ønsket å se hva som skjer i de ulike prosjektene, inkl. IKTiSU. Mye skjer på området utdanning ved NTNU. Spesielt ble det nevnt et miniseminar 10.mars om SFU/NOKUT 14.15-16.15 i El 6. Hensikten her er å diskutere hvordan prosjektene best kan koordineres. Ekspertpanel er Kirsti Rye Ramberg, Dunkan Lawson  m.fl. (se egen e-post), se også rapport om Teaching Exellence.

2. Budsjett 2014.

Fakultetene har godkjent sin andel på 850.000 kr, mens fellesadministrasjonen har bevilget 850.000 kroner, totalt 1.7 Mkr. Det avklares snarest hvor forhåndsbevilgning for 2014 belastes, og hvordan utbetalingene i 2014 skal foregå.

3. Miniseminar v/Jon Andreas Støvneng

JAS har vært i kontakt med flere av prosjektlederne, som kan presentere sine prosjekter. Disse miniseminarene følger samme mal som tidligere. Vi bør se om noen fra Expert-panelet er aktuelle innledere. Hva med representant fra UiO? Knut Mørken, Hans Petter Langtangen m.fl. ble nevnt. Hva med BI, som har lansert et stort utviklingsprosjekt innen undervisning og bruk av moderne hjelpemidler, se vedlegg.

Det er viktig å gjøre IKTiSU-prosjektet/ene kjent. Fysikk-lab-prosjektet er meget spennende, og bør presenteres. Leif Rune Hellevik og Jon Andreas Støvneng forsøker å få et oppslag i UA. Hva med Teknisk Ukeblad? Man bør også kunne få studenter til å presentere erfaringer med konkrete IKT-prosjekter.

4. Oppfølging av innvilgede prosjekt.

Hvordan ivareta forvaltning av pilotprogrammene over lengre tid, - mye knyttet til enkeltpersoner, - hva skjer når vedkommende slutter? Ildsjel-komponenten er sårbar, samtidig som man er avhengig av disse for å ta IKT i bruk. Vi må sørge for at stoffet blir tilgjengelig på felles nettsted. Penger fra IKTiSU kan motivere til en start, men pilotprosjektene bør utarbeide en plan for hvordan man tenker å videreutvikle prosjektet.

Hva er suksess-kriteriene? I flg. eksamensresultatene er ikke målene nådd enda. Formelt sett skal prosjektlederne evaluere sitt eget prosjekt, men oppfølgingen fra IKTiSU-gruppen kan betraktes som mer ekstern evaluering. Her må IKTiSU ha en klarere strategi og være tydeligere ved neste utlysing, bl.a. at tiltaket skal gjenspeiles i de faktiske læringsmålene (LM) for emnet eller studie­programmet! Mange faglærere har en defensiv holdning til å bruke IKT. Studieprogrammene må komme opp med en eget IKT-strategi. Faglig bruk av IKT bør være knyttet til et læringselement spesifikt for studieprogrammet, da det kan være meget ulike behov. Ref. ulike typer prosjekt (4 kategorier, ikke kun program­mering).

Bruken må gjøres eksamensrelevant. Beregninger er relevante, og studentene må være forberedt på at dette kan gis til eksamen. Knut Veium inviteres til neste møte for å presentere prosjekt Digital Eksamen.

17 prosjekt følges opp fra 2013, med 17 ulike ledere, men hva skjer etter at pengene er bevilget? IKTiSU må stille spørsmål om samarbeid for å ivareta prosjektet og videreutvikle dette over tid. IKT-strenger er tenkt bredere og engasjere flere i studiepro­grammet, eks. Matte 1 + IT Grk.

Hallvard Trætteberg rapporterte fra to prosjekt, Statistikk og Matlab og IKT-streng ved Marin (samt tanker om et større nettsted for programvare generelt, jfr. REMP-prosjektet). Begge prosjektene virker bra, med det er spørsmål om i hvilken grad studentene vil ta løsningen i bruk.

Det må etableres kontakt på over­ordnet nivå, - hvorfor to ulike nettsteder for bruk av MatLab i to ulike fag? Det er samme program! Plattformen i det aktuelle prosjektet må driftes lokalt fordi den er spesiell for vedkommende applikasjon, mens det finnes en sentral plattform som er mer brukervennlig. Her er dessuten NTNU-IT vedlikeholdsansvarlig.  

Jon Andreas Støvneng har snakket med sine prosjektledere, jfr. fordeling av oppfølgingsansvar. Matematikk 4D er allerede presentert. IKT i Matematikk 1 og 2 er verktøy knyttet til øvingsopplegget.

Håvard Holm har snakket med Peter Berg (TFY 4250 Kvantemekanikk), har engasjer to stud.asser som forbereder bruk av IKT i emnet H2014.

Resterende IKTiSU-medlemmer må sørge for å følge opp sine prosjekt til neste møte. Vi må kunne ha underlag for å kunne presentere prosjektene mer konkret og hvorvidt de er en «suksess». De må påminnes om at de er ansvarlige for å evaluere sine prosjekt. Det ble opplyst at Øyvind Gregersen forbereder en presentasjon av Kj-prosjektet par uker etter påske. Tore Hoven arbeider med å få kontakt med industrien og konkretisere et større prosjekt, som vil bli mye applikasjons­orientert. Han vil arrangere en workshop for å konkretisere en ny søknad.

Møte med Strandhagen er planlagt i begynnelsen av mars.

Ren forståelse for bruk av Maple (selve programmet) er ikke dekket av IKTiSU-prosjektet. Ehrnstrøm-prosjektet i Matematikk 1 er innvilget som IU-prosjekt (innovativ Utdanning), hvor IKT kun er en del, og omfatter også didaktisk utvikling av matematikkundervisningen.

Mange løsninger bør kunne brukes av andre utdanninger. Bruk av IKT vil bli en fast post i dialogmøtene for alle studieprogram.

IKTiSU må ved ny utlysing konkretisere hvordan evalueringen skal skje.

4. Utlysing av nye prosjekt. Jfr. Tankekart

Digital eksamen aktuelt. Ellers bør vi prioritere prosjekt hvor samarbeid med andre inngår, bl.a. bruk av felles plattform. Hvordan teste at studentene faktisk har den målsatte kompetansen? IKTiSU bør få et rikere tilfang av oppgaver. Vi bør få presentert erfaringene fra pilotprosjektet med 25 studenter i Digital Eksamen v/Trond Aalberg. Hvilke krav må prosjektet stille til studie­avdelingen? De må bl.a. sørge for et tilstrekkelig antall Matlab-lisenser.

Videre bør IKTiSU presentere tidligere prosjekt på en wiki-side og oppmuntre til gjenbruk og videre­­føring av tidligere pilotprosjekt. Det vil bli etablert egen NTNU-web-side for Innovativ Utdanning. Det bør etableres en portal hvor ulike «IKT-verktøy» kan finnes. Vi bør også kartlegge prosjekt som naturlig kan brukes i IU. Basis IT-prosjektet har en wiki-side (ref. Arne Fjerdings­moen). Eget wiki-område for IKTiSU er reservert. IKTiSU har dessuten en egen hjemmeside, men den er ikke ajourført. Det vil antakelig være enklere med en wiki-side.

Er det en forvirring om hva man mener med IKT? En forståelse er å bidra til at studentene får IKT-ferdigheter. Men det kan fort oppstå forvirring mellom IKTiSU og IU-prosjektene, som i utgangs­punktet er to forskjellige saker. Dette må selges bedre utad, jfr. pkt. 3. Databaser en viktig del. IKT i IU vesentlig forskjellig IKTiSU. Men det er både likheter og forskjeller. Studentaktivitet og IKT understrekes. Forrige utlysing kan være utgangspunkt for redigert utgave. Utkast legges ut i wiki.

5. Eventuelt.

Etisk riktig å lære studentene opp på Matlab? Programmet koster mye, derfor få bedrifter som bruker Matlab, flere bruker Phyton. Flere brukere lærer Phyton etter hvert. Hvorfor ikke starte med Phyton? Det er viktig med enkelt program i starten mht. læring og se resultatene umiddelbart. Derfor er det pedagogisk nyttig å benytte Matlab, men utvikle bruk av andre program etter hvert.