...
Vi ser altså at alle objektene er instanceof Book og at book1 ikke er instanceof de to subklassene. Hvis en altså sier at et objekt er en instans av en bestemt type T, så betyr det ikke nødvendigvis at en brukte new T(...) for å lage den, men new <T eller en subklasse av T>(...). Dette er analogt med at en kan si at et objekt er en instans av (grensesnittet) Iterator, selv om en en nødvendigvis ikke har brukt new Iterator(...) for å opprette objektet. Hvis en ønsker å si nettopp det at en brukte new T(...) så kan en kanskje si at objektet ble instansiert med som T.
Situasjonen er nokså tilsvarende med deklarasjoner og tilordninger. Når en deklarerer en variabel (eller felt eller parameter) til å være av en type T, så sier en at denne variablen bare kan tilordnes instanser av T, eller mer presist, at den bare kan tilordnes verdien av uttrykk som har typen T. I koden under vises ulike tilfeller og kommentaren angir om det er lov eller ikke og hvorfor.
...
|
|
|
...
|
|
...
Bruk og
...
redefinering av metoder
En annen teknikk for å la en subklasse definere alternative regler for oppførsel, er å skille ut logikk i egne metoder som kan redefineres. Anta f.eks. at en forutser behovet for å definere subklasse-spesifikke regler for gyldige title-verdier. Dette kan håndteres som vist under:
|
|
I Book-koden over har en lagt valideringslogikken i en egen isValidTitle-metode, som er gjort synlig for subklassene med protected-modifikatoren. Dictionary-klassen redefinerer denne metoden med sin egen logikk. Hvis en kaller setTitle på et objekt instansiert som Book, så vil Book-klassen sin isValidTitle-metode bli kalt. Men dersom objektet er en Dictionary-instans, så vil (den redefinerte) metoden i Dictionary-klassen bli brukt i stedet. Dermed kan Dictionary-spesifikke valideringsregler overstyre valideringsreglene i Book, som jo var intensjonen. Dictionary-klassen får altså fortsatt ikke direkte tilgang til title-attributtet, men får lov til å endre/overstyre valideringslogikken.
Ved hjelp av protected-modifikatoren og redefinering av metoder kan altså en superklasse tillate at visse regler endre/overstyres av en subklasse. Dersom subklassen ønsker å bruke reglene til superklassen, så kan en (selektivt) bruke metodekall med super-nøkkelordet. Dictionary-klassen kan f.eks. kalle super.isValidTitle(title) hvis den ønsker å (gjen)bruke superklassens logikk.