Page History

...

PlantUML Macro

object "#1:Counter" as counter1 {
	counter = 1
	end = 3
}

counter1 ..> counter1 : getCounter() => 1
 
object "#1:Counter" as counter2 {
	counter = 2
	end = 3
}
counter1 ..> counter2 : count()
counter2 ..> counter2 : getCounter() => 2
 
object "#1:Counter" as counter3 {
	counter = 3
	end = 3
}
counter2 ..> counter3 : count()
counter3 ..> counter3 : getCounter() => 3
counter3 ..> counter3 : count()

Code Block

test stateandbehavior.Counter

instance Counter counter = new Counter(1, 3)

sequence example {
	-->
	state {
		getCounter() == 1
	}
	-- count() -->
	state {
		getCounter() == 2
	}
	-- count() -->
	state #final {
		getCounter() == 3
	}
	-- count() --> #final
}

Diagrammet helt til venstre illustrerer oppførselen til Counter-klassen ved å vise hvordan et Counter-objekt endrer tilstand når count()-metoden kalles, inntil counter-verdien har nådd slutt-verdien (end).

jextest-koden til venstre beskriver hvordan en instans opprettet med new Counter(1, 3) drives gjennom en sekvens med tilstander ved kall til count()-metoden, inntil siste tilstand gjentas. jextest-koden er på en måte en tekstlig formulering av diagram-logikken, som kan oversettes til Java og utføres som en vanlig JUnit-test.

Hver sekvens oversettes til én test-metode som utfører koden i transisjonene og tester tilstanden før og etter. F.eks. vil sekvensen med navn example i eksempet gi opphav til metoden testExample(), som JUnit-rammeverket gjenkjenner som en testmetode. Hver tilstand er en sekvens med (som oftest logiske) uttrykk, som oversettes til kall til en assert-metode (akkurat hvilken avhenger av typen uttrykk).

Koden for uttrykk og setninger som brukes i transisjoner og tilstander følger syntaksen til Xbase-språket (del av Xtext-rammeverket), som gir kompakt og lettlest kode.

Hovedstruktur

Strukturen til en jextest-fil er som følger:

test <navn på klasse som testes> [with <navn på testklasse>] [<beskrivelsestekst>] [@ <nettadresse>]	test-deklarasjonen inneholder som regel bare navnet på klassen som testes, men en kan også eksplisitt angi navnet på testklassen som genereres. I tillegg kan en legge inn en beskrivelse/dokumentasjonstekst og en nettadresse, f.eks. til wiki-siden for oppgaven. test-deklarasjonen etterfølges av en import-del og en eller flere instance-, state-, sequence- og method-deklarasjoner.
import <type>
instance ([<type>] <navn på instans>)+	instance-delen inneholder én eller flere instance-deklarasjoner som lister opp type og navn til instansene som testes. Hvis typen ikke oppgis, så brukes typen til klassen som testes. Hvis en bare trenger én instans, så kan hele instance-delen utelates. En får da én instans med samme navn som typen, men med liten forbokstav, slik konvensjonen er.
state [<type>] <navn> (<argumentliste>) { <uttrykk>* }	state-delen inneholder én eller flere state-deklarasjoner som definerer tilstandsfunksjoner. En slik funksjon er som en vanlig brukes i test-sekvensene for å gjøre dem kortere, angir type, navn og argumentlista til på en
sequence <navn> { (<før-tilstand> <transisjon>)+ <ettertilstand> }
method

fds

Page tree

Versions Compared

Old Version 5

New Version 6

Key