...
Denne diagramtypen kan brukes til å spesifisere hva en metode er ment å gjøre, eller til å dokumentere hva metoden faktisk gjør. Diagrammer av denne typen er lett å oversette til en enhetstest, som jo rigger opp en før-tilstand, utfører koden som skal testes og sjekker etter-tilstanden mot forventningene.
at etter-tilstanden er som forventet.
| I dette enkle eksemplet ser vi hvordan et Person-objekt (id=1) får satt navnet sitt. Før-tilstanden viser Person-objektet uten navn. Den stiplede transisjonspilen leder til etter-tilstanden, hvor vi ser at navnet nå er satt til "Ola Nordmann". Teksten på transisjonspilen viser at endringen skyldtes et kall til setName-metoden på Person-objektet med "Ola Nordmann" som argument. |
Før- og etter-tilstanden er ofte større objektstrukturer, som vist under.
| Figuren Den øverste delen av figuren viser en objektstruktur med fire objekter, ett Playlist-objekt og tre Song-objekter, hvorav to av Song-objektene er knyttet til Playlist-objektet og ett Song-objekt er alene. Denne objektstrukturen er rammet inn som en før-tilstand.utgjør før-tilstanden. Den stiplede pilen leder fra objektstrukturen som utgjør før-tilstanden til objektstrukturen som utgjør etter-tilstanden. Teksten på den stiplede pilen angir hva som leder fra før-tilstanden til etter-tilstanden. Her er det metodekallet Metodekallet #3.addSong(#4), altså addSong-metoden kalt på Playlist-objekt objektet med det ensomme Song-objektet som argument, som har som effekt å knytte argumentet til Playlist-objektet, slik (objektstrukturen som er rammet inn som en utgjør) etter-tilstand tilstanden viser. |
Dersom objektstrukturen kun består av ett objekt, så kan en utelate innrammingen og la transisjonspilen gå direkte fra dette objektet. Dette gjør det raskere å tegne diagrammet, men kan også gjøre det verre å skille denne diagramtypen fra vanlige objektdiagrammer.
...