Page History

...

Sett utenifra kan en se på hovedprogramklasser som tjenesteorienterte, siden de ofte inneholder spesifikke metoder som aktivere kalles på bestemte tidspunkt, f.eks. ved oppstart og avslutning av applikasjonen og ved evt. andre vesentlige hendelser. Akkurat hvilke metoder dette er, er avhengig av typen applikasjon og rammeverket systemet som systemet applikasjonen er bygget med/ifor. Eksempler kan være:

• Enkle java-programmer: Metoden som kalles er ikke en vanlig instansmetode som trenger et objekt, men en metode med signaturen public static void main(String[] args). Denne instansierer det egentlige hovedprogramobjektet og kaller metoder som init() og run() (se eksempel nedenfor).
• Applets (Java-app'er integrert i nettsider): Klassen er en Applet og metodene som kalles er init() (én gang ved lasting av siden), start() (ved oppstart) og stop() (ved avslutning).
• Nettapplikasjoner: Klassen er av typen (arver fra) Servlet og metodene som kalles er init() (én gang ved initialisering), service(...) (kalles for hvert anrop, f.eks. get eller post) og destroy() (én gang ved avslutning). Standard-implementasjonen av service(...) kaller metoder som doGet(...) og doPost(...).Android-app'er: Klassen er av typen (arver fra) Activity, og metodene som kalles er onCreate (én gang ved oppstart), onStart() (ved oppstart og gjennoppstarting), onPause() (når en annen app legger seg i forgrunnen), onResume() (når app'en komme i forgrunnen igjen), onStop() (ved avslutning, enten av bruker eller system), onRestart() (bruker gjennoppstarting app'en) og onDestroy() (kan app'en drepes).
• Eclipse-plugin (editor eller view)panel: Klassen er av typen IWorkBenchpart (typisk EditorPart eller ViewPart) IViewPart og metodene som kalles er init(...) (ved opprettelse), createPartControl(...) (når innholdet skal integreres i Eclipse-vinduetlager panel-innholdet), setFocus() (når innholdet skal aktiverespanelet er vist frem) og dispose() (når editoren eller view'et panelet lukkes)....
• Android-app'er:

Image Added

Poenget er ikke at en Java-programmerer må lære seg alle varianter, det vesentlige er å forstå at en hovedprogramklassen hovedprogramklass som regel inngår i et større system som styrer opprettelsen oppretter en instans av klassen og kaller forhåndsdefinerte metoder på bestemte tidspunkt i applikasjonens livssyklus, typisk oppstart, aktivering og avslutning. Et eksempel på en slik livssyklus er Android-aktiviteter (nummer tre i lista over):Image Removed

class "CalculatorProgram" as hovedprogram {
   init()
   run()
   stop()
}

class "Calculator" as kalkulator {
   -double value
   +double getValue()
   +void setValue(double)
   +double add(double)
   +double subtract(double)
   +double multiply(double)
   +double divide(double)
}

hovedprogram --> kalkulator: calculator

object CalculatorProgram {
}

object Calculator {
   value = 0.0
}

CalculatorProgram --> Calculator: calculator

control main
actor User
control main

main -> CalculatorProgram : init()
main -> CalculatorProgram : run()

User -> CalculatorProgram : "1.0"
CalculatorProgram -> Calculator: setValue(1.0)
CalculatorProgram -> User: "1.0"

User -> CalculatorProgram: "+ 2.0"
CalculatorProgram -> Calculator: add(2.0)
CalculatorProgram -> User: "3.0"

User -> CalculatorProgram: "* 3.0"
CalculatorProgram -> Calculator: multiply(3.0)
CalculatorProgram -> User: "9.0"

main -> CalculatorProgram : stop() 

object "Calculator" as calculator1 {
   value = 0.0
}
object "Calculator" as calculator2 {
   value = 1.0
}
calculator1 -down-> calculator2: setValue(1.0)

object "Calculator" as calculator3 {
   value = 3.0
}
calculator2 -down-> calculator3: add(2.0)

object "Calculator" as calculator4 {
   value = 9.0
}
calculator3 -down-> calculator4: multiply(3.0)

...