I denne analysen av det digitale verktøyet Enki, har det blitt tatt utgangspunkt i rammeverket ACAT for analysen (Ladel, Kortenkamp, Larkin & Etzold, 2018). Dette er en prosess med 5 trinn. Trinnene vil ikke legges frem i kronologisk rekkefølge, men vi viser til de ulike trinnene enkelte plasser underveis. For mer om ACAT og de ulike trinnene se her. 

Beskrivelse av verktøyet/spillet

Enki er et spill der elever kan øve på tre forskjellige fag. Dette er matematikk, naturfag og engelsk. Vi har konsentrert oss om matematikkdelen av spillet, og alle kommentarer om oppgavene i spillet er derfor angående matematikkdelen, og ikke naturfag eller engelsk. Vi har også bare prøvd “hjemme”-versjonen av spillet, men forstår det slik at det er mulig for bruk av lærere med en hel klasse, der lærer kan følge progresjonen til elevene, og også gi tilbakemelding på enkelte oppgaver. Verktøyet er beregnet for elever på fra 4. til 7. trinn, og følger også læreplanen innenfor de tre fagene nevnt tidligere. I matematikk er temaene:

...

Dette skriver enkifag selv om verktøyet: I Asio tror vi på at engasjerte barn lærer best. Gjennom spillmekanikk er det mulig å levere løsninger som øker sjansen for at dette engasjementet er tilstede. Vi vil hjelpe skoler og hjem til å inspirere barna, og vekke nysgjerrighet, til og med når ting kan oppleves vanskelig og komplisert. Dette skjer akkurat nå. Flere år med utvikling har munnet ut i produkter med hundrevis av timer med læring! 

Vurderinger av verktøyet

Her skal vi skrive våre vurderinger av spillet, og vi trekker frem både positive sider ved spillet, og utfordringer vi mener spillet har, sett i lys av et matematikkdidaktisk perspektiv. 

Positive sider

Enki er estetisk sett veldig godt gjennomført, og spillmekanikkene fungerer også godt. Belønningssystemet der spilleren får penger som de kan bruke synes vi også fungerer bra, og vi tror at mange elever kan få tilstrekkelig motivasjon av dette. Med tanke på spillet, uavhengig av oppgavene, har dette også en fin progresjon, der spilleren går opp i nivå etter hvert som den spiller mer, og når nye nivå nås kan spilleren kjøpe nye gjenstander som krever det gitte nivået. De nye gjenstandene man kjøper gjør at spilleren kan samhandle med nye planter og dyr på de ulike planetene. 

...

Spillet kan fungere som et supplement til annen undervisning, og for å øve på ulike typer oppgaver i forskjellige tema, som elever har jobbet med på forhånd.

Utfordringer

I det følgende diskuteres trinn 2 og 3 i ACAT, som handler om interaksjon med det matematiske innholdet og progresjon i denne interaksjonen (Ladel, Kortenkamp, Larkin & Etzold, 2018). Den største utfordringa til spillet etter vårt syn, er hvordan oppgavene er utformet og presentert. De oppgavene vi har gjort har vært preget av mye tekst eller enkle bilder, og løsninger som også er ren tekst eller tall, og stort sett med flere alternativer der ett skal velges før man går videre. Vi tenker også at mange av oppgavene faktisk krever at man har papir og blyant, eller kalkulator, for å løse de, noe vi tenker burde vært mulig å unngå siden dette foregår på en digital plattform. Oppgavene og fremgangsmåtene som blir presentert er noe preget av instrumentell forståelse for matematikk, og oppgavene krever i stor grad at elevene besitter den instrumentelle forståelsen i forkant av spillet. En løsning på dette mener vi hadde vært å lage oppgaver som legger mer til rette for en relasjonell forståelse, og utvikling av denne forståelsen ved å jobbe med oppgavene. Da resten av spillets visuelle og mekaniske effekter er av så høy kvalitet hadde det vært moro å sett at oppgavene også var av en mer interaktiv karakter, der elever samhandler med spillet for å løse oppgaver, heller enn å skrive inn tall eller krysse av alternativ for å løse oppgavene. Per nå er interaksjonen med det matematiske innholdet noe “kjedelig” og det er heller ingen progresjon i interaksjonen. En større grad av interaksjon med spillet og mer progresjon her tror vi kunne gjort selve oppgavene morsommere for elever, og gitt elevene en indre motivasjon for å løse oppgavene, i tillegg til den ytre motivasjonen som belønningssystemet gir. 

Selv om det til en viss grad er progresjon i det matematiske innholdet kunne vi ønsket oss en økt grad av progresjon, og muligens enkelte valg av vanskelighetsgrad, der for eksempel vanskeligere oppgaver kunne gitt høyere uttelling i form av større belønninger etc. Dette mener vi også hadde ført til større grad av tilpasset opplæring. 

Konklusjon

Slik spillet ser ut per 27.04.20 er nok Enki best egnet som supplement til annen undervisning, og kan fungere som øving i enkelte typer oppgaver i ulike tema i matematikk. Enki vil nok ikke fungere som et verktøy for utvikling av god matematikkforståelse på egenhånd. Ved å benytte lærerfunksjonene kan det nok til en viss grad brukes som et verktøy for evaluering og vurdering av hvor ulike elever står i forskjellige temaer i matematikk, og kan dermed benyttes som et verktøy for videre planlegging av matematikkundervisning som er tilpasset alle elevene. 

Referanseliste

Ladel, S., Kortenkamp, U., Larkin, K. & Etzold, H. (2018). Evaluating of apps using the ACAT framework. I H. Weigand, A. Clark-Wilson, A. Donevska-Todorova, E. Faggiano, N. Grønbæk & J. Trgalova (Red.), Proceeding of the fifth ERME topic conference (ETC 5) on mathematics education in the digital age (MEDA) 2018 (s. 171-178). København: Universitetet i København. 

...