...
Bildet nedenfor er en oversikt over de ulike sensorene en vanlig mobiltelefon har i dag. Dataene tas opp i realtime og presenteres underveis som en graf (figur 2). Når en er klar for å gjennomføre en observasjon trykker man på en rød "lukker"-knapp, hvorpå sensorloggingen registreres. I bakgrunnen registreres disse dataene som tabeller i et regneark som videre lagres i Google Disk.
Bildet under til venstre viser hvordan datainnhentingen i realtime ser ut. En nyttig funksjon appen har lagt til rette for er at man kan velge ut dataområdet man ønsker å fokusere på (figur 3). Dersom man kun ønsker å undersøke dataene innenfor et gitt tidsintervall, kan man zoome inn og beskjære datamaterialet. Dataene innenfor det gitte tidsintervallet kan så undersøkes som grafen slik den er presentert på skjermen i appen, eller sendes til en annen enhet i form av data i et regneark.
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
...
Det finnes en rekke begrensninger i applikasjonen som på en annen side også kan betraktes som en styrke. Det grafiske grensesnittet er på en side svært enkelt å manøvrere seg frem i, noe som gjør at tilgjengeligheten for elevenes del er svært høy, og terskelen for å prøve seg fram lav. Det enkle designet gir på den annen side få muligheter til å arbeide med datamaterialet i selve applikasjonen utover å se gjennomsnitts, maks- og minimums målingsverdier samt observere og klippe til dataområdet. Slik sett begrenses den matematiske handlingsrommet til den grad at en må ty til enda flere dynamiske matematikkprogrammer. Den virkelige styrken i programvaren ligger derfor i å hente ut data som desverre dessverre bør videre behandles matematisk i andre typer software som Excel, R eller Geogebra.
I tillegg har vi gjort noen observasjoner ved selve dataloggingen som vi vil beskrive som svært merkelige. Som en kan betrakte ut i fra grafen på høyre håndovenfor, så er ikke tidsintervallet mellom ulike sensormålinger lineært uniform. Ved å observere endringen mellom hvert målepunkt finner vi at tidsintervallet varier mellom en måling 1 og 73 millisekunder, noe som resulterer i den "hakkete" grafen vi ser. Stort sett varier disse intervallene mellom 50 og 60 millisekunder, noe som resulterer i en relativt jevn snittmåling per 53. millisekund. Vi har ikke noen god forklaring på hvorfor målingene opptrer på denne måten, men de er observert i alle typer sensormålinger utenom ved bruk av magnetometeret og lufttrykkmåleren.
...