...
Figur 1: Formel for beregning av konsentrasjon av analytt i prøve.
I motsetning til en flerpunkts-kalibrering, der man benytter seg av flere forskjellige kalibratorermed med kjent konsentrasjon, bruker man i en enpunkts-kalibrering bare en kalibrator. Kalibratoren har en kjent konsentrasjon av den analytten man er ute etter. Resultatene blir ofte satt opp i en kalibreringskurve der sammenhengen mellom konsentrasjonen i løsningene og analysens avlesningsmetode (f.eks absorbans eller fluorescens) blir vist. I tillegg til kalibratoren brukes en kontroll der man sjekker om kalibreringen er innenfor kravene og kan godkjennes, eller om det hele må forkastes.
...
Figur 2: Kalibreringskurve ved etpunkts-kalibrering.
En enpunkts-kalibrering kan være hensiktsmessig å bruke når man vet at analysen man skal gjør følger Beers lov. Dersom man er usikker på om analysen følger Beers lov, må man kjøre flere kalibratorer for å oppdage eventuelle avvik. Eventuelle avvik kan være kjemiske avvik eller instrumentelle avvik. Som vi ser av grafen under kan avvik føre til at kurven (blå strek) ikke er lineær hele veien. En enpunkts-kalibrering (rød strek) vil da ikke være en bra nok tilnærming da vi ser at mange av verdiene vil bli lavere enn de egentlig er.
...