Referanser
...
- [1]
...
- Burtis C.A, Ashwood E.R og Bruns D.E, 2008, Tietz Fundamentals og Clinical Chemistry, Saunders Elsevier
- [2] Eli Kjøbli, Høst 2011 og høst 2012, laboratoriekurs L3 oppgaver, medisinsk laboratorieteknologi 2 kvantitative teknikker.
- [URL 1] Braut G.S, 21 oktober 2010, referanseområde, Store norske leksikon, Tilgjengelig fra: http://snl.no/.sml_artikkel/referanseområde
Videre må prøvesvaret i tillegg vurderes i forhold til øvrige forhold hos den aktuelle pasienten. Dette kan blant annet dreie seg om tidligere sykdomshistorie og funn ved kliniske undersøkelser. Av den grunn varierer referanseområdene med hensyn på alder, kjønn, sykdomshistorie (som f.eks. diabetes), høyde, vekt, etnisitet osv. I tillegg er det egne intervaller for forskjellige preanalytiske og analytiske faktorer som stilling av kropp under prøvetaking, døgnvariasjon, venøs og kapillærprøvetaking. Derfor er det vanskelig å bruke universelle referanseområder fordi også lokale variasjoner kan forekomme. Av den grunn har de fleste sykehusene i Norge sine egne referanseområder, som er tilpasset og regnet ut i fra sine egne laboratorier.
Prosessen av å etablere et referanseområde innebærer: [2]
Grenseverdiene til et referanseområde kan lokaliseres ved å rangere individenes verdi og nummerer dem fra 1 til n.
Referanseområdet på 95% finnes ved å regne ut områdene under 2,5 % og over 97,5 % ved å bruke følgende formler:
Deretter bestemmes referanseområdet ved å ta resultatet fra beregningene og finne verdiene som samsvarer med tallene fra rangeringen.
Disse tallene vil være start- og slutt-punkter for referanseområde.
Eksempel på beregning av referanseområde
For å finne referanseområdet til disse verdiene gjøres det slikt;
Nederst = 0.025*121= 3.025 = 3
Øverst = 0.975*121= 117.95 =118
Tallene rundes opp/ned til nederste 3 og øverste 118. Du ser den grønne avgrensede området som referanseområde.