Konfidensintervall (KI) eller konfidensgrensen, er et intervall av verdier for en undersøkt variabel.
...
KI er en gitt sannsynlighet for at den sanne verdien for variabelen ligger innenfor dette intervallet.
Det er vanlig å operere med et 95 % konfidensintervall. Det er da 95 % sannsynlighet for at man vil finne den sanne verdien innenfor intervallet, og dermed vil 5% av resultatene, som kan være for eksempel av pasienter som er friske, havne utenfor oppgitt referanseområde for en analyse.
Dersom måleresultatene er normalfordelt kan vi beregne KI rundt gjenomsnittet funnet ved hjelp av t-tabell og formel (se figur 1). 
[2]
Figur 1: formel til beregning av konfidensintervall ved normalfordelte måleresultater.
Der x er gjennomsnitt, s er standardavvik, og n er antall målinger. t- verdien som brukes kan man finne i en t- fordelings kvantiltabell.([3] s.484)
Dersom resultatene ikke er normalfordelte kan man bruke Kjikvadratfordelingens kvantiltabell. ([3]. s485) [1]).
Konfidensintervall brukes ved estimering av feilmarginene i en måling, og gir en nedre og en øvre grense for den størrelsen som estimeres. Størrelsen(lengden) av intervallet sier noe om hvor godt estimatet er. Et langt intervall gir større usikkerhet enn et som er kort. Men velger man et langt KI er sannsynligheten større for at den sanne verdien faktisk ligger innenfor konfidensintervallet.
...
Referanser[1]
- Carl A. Burtis, Edward R. Ashwood & David E.Brunts,"TIETZ", Foundamentals of Clinical Chemistry,
6.utgave 2009, Sounders Elseviers, (s 207).
...
- Bollan, Bjørn J., 2009, Riktig svar på biokjemiske analyser, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen.
...
- Gunnar G. Løvås, Staatistikk for universiteter og høgskoler, 2.utgave 2004, universitetsforlaget, (s 484, 485).
...
- Store norske leksikon, http://snl.no/.sml_artikkel/konfidensintervall lest dato: 18.10.2012