Kalibrering er en sammenligning av målt verdi på et instrument, mot en kjent fasitverdi.
...
På denne måten kan man bestemme avviket fra sann verdi, og dermed hvor god riktighet instrumentet har.
Kalibrering gjennomføres i tilfeller der maskiner har dårligere riktighet enn angitt for instrumentet. Det gjøres også sikkerhetssjekk av kalibrert instrument ved måling av hvert analysesett. Dette innebærer en eller flere kalibratorløsninger. Disse analyseres i instrumentet for å teste riktigheten til instrumentet, før det taes i bruk til analyse på prøver. Hyppigheten på kalibrering varierer fra instrument til instrument. Enkelte instrumenter kalibreres hver dag instrumentet er i bruk, mens andre insrumenter har ukentlig eller månedlig kalibreringsrutiner.[1]
Når et instrument er kalibrert, skal det skrives et sertifikat. Kalibreringssertifikatet er et bevis på riktigheten til instrumentet. På sertifikatet skal det også stå hvilket instrument som ble brukt som referanse. På denne måten skal en alltid kunne finne en høyere stand av riktighet. Et instrument med fasitverdi og smalere referanseområde enn instrumentet brukt i analysen. Slik skal en kunne kalibrere analyserende instrument etter fasitverdier gitt fra dette referanseinstrumentet.[2}
Det finnes ulike typer kalibreringer:
- Ettpunkts-kalibrering :
Ettpunkts-kalibrering er greit å bruke når en vet at det er proporsjonalitet over hele det aktuelle måleområdet. Da brukes bare en kalibrator, og man får 2 punkt hvor det ene punktet er origo (prøveblank).
Figur 1: Ettpunkts-kalibreringskurve
-
Flerpunkts-kalibrering :
Ved flerpunkts-kalibrering brukes flere kalibratorer med kjent konsentrasjon, siden det kan være en usikkerhet i hver enkelt avlesning. Med flere punkter på kalibreringskurven, vil det gi et sikrere estimat for sammenhengen mellom konsentrasjon og signal.
Figur 2: Flerpunkts-kalibreringskurve
...
Referanser
- http://snl.no/kalibrering
- http://nn.wikipedia.org/wiki/Kalibrering
- Siri Drogset, Fysikk med måleteknikk, Powerpoint: Kalibrering,17.09.2012