Emisjon er betegnelsen som brukes om prosessen hvor elektroner som befinner seg i et høyere energinivå, eksiterte elektroner, går tilbake til sitt opprinnelige energinivå i atomet, grunntilstanden(1).
Emisjon er en prosess fører til at energien som ble tilført atomet for å få elektronet ut av sin grunntilstand, blir avgitt som overskuddsenergi. Noe av denne overskuddsenergien vil bli avgitt som vibrasjons- og varmeenergi, mens den resterende overskuddsenergien vil bli avgitt litt forsinket som fotoner, og det vil bli dannet lys. Dette lyset, som har en energi som svarer til energidifferansen mellom den aktuelle eksiterte tilstanden og grunntilstand, går under fellesbetegnelsen luminescens(figur 1.1). Det finnes to ulike typer luminescens; fluorescens og fosforescens. Mens fluorescens er en spontan utsending av lys fra kalde, ikke glødende forbindelser, som vil forsvinne med ett den luminescerende energitilførselen stanser(2), vil en kald forbindelse som er fosforescerende fortsette å lyse til tross for at den ikke lengre tilføres energi(3).
Fenomenet fluorescens blir benyttet i en rekke instrumenter både i medisinsk, og analytisk sammenheng. Både i et fluorescensmikroskop og i flowcytometri nyttiggjør man seg av fluoriserende stoffer og fluorescens til for eksempel å undersøke, og skaffe seg informasjon om celler. Fluorescens kan også benyttes til konsentrasjonsmålinger, slik som i et fluoridmeter, hvor fluorescens er signalet det måles på. Dette måleprinsippet kalles for fluorimetri(4).
Luminescens skapes ikke hver gang man sender lys med høy energi inn mot et atom eller et molekyl, men kun dersom lyset har en bølgelengde som gir riktig energi for eksitasjon av valenselektronenei forbindelsen. Denne bølgelengden kalles for forbindelsens eksitasjonsbølgelengde. Når de eksiterte elektronene går tilbake til sin grunntilstand, emitterer, vil lyset som sendes ut, emisjonslyset, ha en lengre bølgelengde enn eksitasjonslyset. På grunn av at emisjonslyset har en lengre bølgelengde enn eksitasjonslyset, har emisjonslyset en lavere energi enn eksitasjonslyset. Energiforskjellen, ΔE mellom eksitasjons- og emisjonslyset er et fenomen som kalles for Stokes shift. 
Figur 1.1:
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/ba/AtomicLineSpEm.png (Emisjon)
Kilder:
1. Burtis, C.A. & Ashwood, E.R., 2008, Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry, 6.ed., s.72-73, W.B. Saunders Company, USA
2. http://snl.no/fluorescens, 25.09.2012
3. http://snl.no/fosforescens, 25.09.2012
4. Forelesningsnotater i Fysikk m/måleteknikk, Siri Drogset
Page History
Overview
Content Tools