...
For å beregne ut deteksjonsgrense må en først måle en blankprøve minst 7 ganger, deretter kan deteksjonsgrensen beregnes. Det finnes to måter å regne ut deteksjonsgrensen på. Hvis de målte verdiene fremstilles som en asymmetrisk kurve må en ikke-parametrisk metode brukes for å finne deteksjonsgrensen. Om verdiene fremstilles som en gausskurve må parametrisk metode bli brukt for å beregne deteksjonsgrensen:
xL: Deteksjonsgrense
: Beregnet gjennomsnitt av målingene til blank
k: Valgt standardavvik, enten 2 eller 3 spørs på valgt konfidensnivå (95% eller 99%).
S: Beregnet standardavvik av målingene til blank
Dette er den enkleste og mest vanlige formelen som blir brukt for å regne ut det deteksjonsgrensen, men om en vil ha et mer sikkert svar enn svaret 0, må en bruke en annen formel for å regne ut deteksjonsgrensen. Dette er den formelen som blir brukt i laboratoriene.
LoD = LoB + 1,645 * SDs
LoD: Grense for sikker målbar verdi.
LoB: Grense for blank (Limit of blank, samme som XL)
SD: Standardavvik til prøvemålinger(med analytt og blank)
1,645: Z-verdi til α = 5%
LoD er gjennomsnittsverdien til målingene der 95% av verdiene ligger over grensen LoB, og der 5% ligger under LoB.
LoB er en blankprøve som ikke inneholder noen spor av analytten, og er i tillegg den høyeste konsentrasjonen som en forventer å måle for blank.
Deteksjonsgrensen for en analytt kan være den nederste grensen av måleområdet. Eventuelle lavere svar må da gies ut som [X] < [Deteksjonsgrensen].
...