Versions Compared

Key

  • This line was added.
  • This line was removed.
  • Formatting was changed.

Demings metode er en regresjonsanalyse som måler sammenhengen mellom bestemte verdier av samme analytt fra to forskjellige metoder (testmetode og godkjent metode) ved å inkludere tilfeldige feil fra både testmetoden og den godkjente metoden. (1)
Godkjent metode vil for eksempel si en analysemetode som allerede er i bruk, mens testmetoden er da en ny analysemetode som skal sjekkes opp mot den gamle metoden før den kan taes i bruk. Man finner da riktigheten av testmetoden mot den allerede godkjente metoden, og ser om det er systematiske feil i den nye metoden. (3)

Selve regresjonsanalysen gjøres ved å finne og vurdere funksjonen til regresjonslinjen når man plotter metodene i et diagram med den godkjente metoden på x-aksen og testmetoden på y-aksen. (3)

Lineær regresjon (minste kvadraters metode) tar bare hensyn til tilfeldige feil i testmetoden (y-aksen), og det er teoretisk bevist at det å forsømme de tilfeldige feilene i den godkjente metoden(x-aksen) vil gi et lite avvik i trendlinjen til testmetoden som vises ved at trendlinjen vil få et lavere stigningstall samt også et høyere skjæringspunkt. Dette er vist i figur 1. (1)

Demings metode.gifImage RemovedImage Added
Figur 1: Sammenligning av Demings metode (hel linje) og minste kvadraters metode (stripete linje), diagonal (prikkete linje) . (2)



I Demings metode blir avstanden fra de målte verdiene (x og y) til regresjonslinjen kvadrert, og summen av dette blir minimert til en vinkel bestemt utifra forholdet mellom standardavvikene til de tilfeldige variasjonene av x- og y-feil. Dette gir en normalfordeling av tilfeldige feil, og videre en optimal estimering av regresjonslinjen.
For lineær regresjon er summen av de kvadratiske avstander minimalisert i vertikal retning til linjen. Dette er vist i figur 2. (1)


cy0581745001.gifImage RemovedImage Added
Figur 2: Minste kvadratmeters metode(OLR) og Demings regresjonsanalyse.(2)



Standardavviket, SD, kan bestemmes ved bruk av formlene vist i figur 3. Forholdet mellom standardavvikene av de tilfeldige feilene av x og y må finnes for å kunne bestemme stigningen av linjen. Figur 4 viser hvordan dette forholdet bestemmes. (1)

formler_1.pngImage RemovedImage Added
Figur 3: Beregning av standardavvik. (1)
formler_2.pngImage RemovedImage Added
Figur 4: Beregning av forholdet mellom SD av de tilfeldige feilene av x og y. (1)

...