...
Data er alltid kodet, enten ved hjelp av tale, bokstaver eller andre symboler. I datamaskiner brukes digitale koder, som er sekvenser av to symboler som vi kaller 0 og 1, sammen med forskjellige tolkingsregler. Den enkleste regelen er å tolke hver 0-1 sekvens som et tall i to-tallsystemet. Fordi de fleste mennesker bruker ti-tall systemet for tall må vi oversette tall i to-tallsystemet til tall i ti-tallsystemet hvis vi skal kunne forstå hvilke tall som er internt lagret i datamaskinene. Lesing av data som er lagret i en datamaskin innebærer altså en oversettelse fra den interne digitale representasjonen til en ekstern symbolsk representasjon som kan forstås av leseren. Den eksterne formen kan bestå av bokstaver i et naturlig språk, men kan også være andre tegn og bilder, kort sagt i en hvilken som helst symbol-form som mottakeren forstår.
Lagring av data krever koding av eksterne symboler til intern binære tall, lesing krever dekoding fra binærtall til ekstern symbolrepresentasjon. Der er mengder av eksterne symbolsystemer, og hvert symbolsystem er knyttet til et regelverk for koding/dekoding. Det enkleste symbolsystemet består av tegn som er bokstaver, tall og spesialtegn, der hvert tegn har sin egen binærkode. Koding innebærer å oversette symboler til binærkoder som kan lagres i datamaskinen, dekoding innebærer det motsatte, å oversette intern binærkode til tegn som kan presenteres for den som skal forstå de data som er lagret.
| Data om kunnskapselementet |
|---|
...