...
Nettverkslaget har ansvar for å overføre datapakker gjennom nettverket fra en avsender sin maskin til en mottaker sin maskin. IP frakter bare dataene frem til riktig maskin, ikke til riktig applikasjon. Det er transportlagets ansvar å frakte frem til riktig applikasjon. Nettverkslaget sørger bare for at nyttelasten fra datapakken overlates til riktig mottakerprotokoll; det kan være flere applikasjoner som kjører samtidig på datamaskinen. Ved å fordele innholdet på de flere applikasjonene som kjøres samtidig kalles demultipleksing. En forutsetning for demultipleksing er at avsender sender med informasjon i IP-pakkeheader om hvilken mottakerprotokoll nyttelasten skal overlates til.
Figur 2: Denne viser hvordan IP-pakkeheader ser ut, der de 20 første bitene(altså fra versjon til og med mottakers IP-adresse) er pakkeheaderen og de andre er nyttelast og eventuelt tilleggsdel.
Nettverkslaget sørger for å frakte datapakkene “beste” vei gjennom flere nett, gjennom et Internett. Der alle nettene er koblet sammen med rutere, det er nettverkskomponenter som er tilkoblet mer enn ett fysisk nett og kan flytte datapakker mellom nettene. Det er IP-protokollen som sørger for at datapakker blir sendt videre til riktig nettverk og maskin. Som oftest må IP-pakkene passere mellom flere mellomliggende rutere før de kommer frem. IP-protokollen må derfor være implementert i alle rutere i nettverket. Den “beste” vei gjennom nettet varierer og bestemmes av faktorer som for eksempel linjekapasitet, kostnader og oppetid. IP-protokollen har da en mekanisme for å vurdere og ta hensyn til disse faktorene.
Som figur 2 3 viser, er det nettverkslagets oppgave å overføre datapakker mellom maskinene hvor applikasjonene kjører. Der IP-pakken inneholder nyttelast fra de forskjellige protokollene og “skrelles” av delvis på vei fra avsender til mottaker(desto nærmere mål datapakken har kommet seg). Altså for hvert ledd pakken passerer fra applikasjonen og frem til nettverkslaget legges det på nyttelast fra de ulike protokollene, dette blir fjernet delvis for hvert ledd fra nettverkslaget og opp til applikasjonslaget igjen(som er selve mottakeren, altså den riktige applikasjonen). Som nevnt ovenfor har IP-pakken adresseinformasjon i pakkeheaderen slik at pakken kommer til riktig mottakerprotokoll. Dermed er det ruteren som faktisk får datapakkene mellom nettene til avsender og mottaker.
...