Globalis
Globalis.no er et nettbasert verktøy som visualiserer ulike statistikker hentet fra FN og Verdensbanken og en del andre anerkjente kilder. Statistikkene er jevnlig oppdaterte, slik at informasjonen som ligger på nettsiden til en hver tid skal være dagsaktuelt. Dette verktøyet gjør brukeren i stand til å få oppdaterte presentasjoner av verdens tilstand på ulike områder og i mange ulike former. Globalis har blant annet interaktive kart og diagrammer som kan være et alternativ til nedtrekkbare kart, tabeller i rapporter og fagtekster og fakta som finnes på ulike nettsteder og leksikon. Hovedformålet med Globalis er å på en lettfattelig måte, gjennom utstrakt bruk av visuelle hjelpemidler, formidle forskjeller, likheter og sammenhenger i verden.Gjennom disse kan en også se og sammenligne bl.a. utviklinger, trender og størrelser. De statistiske dataene i Globalis kan benyttes til å tjene flere formål i matematikkundervisningen. Vi ser her på noen av mulighetene.
Bruk i skolen
I Globalis kan en sammenligne arealstørrelser. I figur 1 er landene Norge og Indias areal sammenlignet. Vi ser landenes areal oppgitt med tall og måleenhet. I tillegg er omrisset av de to landenes landegrenser visualisert og lagt over hverandre, en visualisering som kan være nyttig for mange elever i arbeidet med å sammenligne landenes innbyrdes størrelser. Nedenfor finner en også et forholdstall som et ytterligere supplement til elevene i arbeidet med å sammenligne de to størrelsene. Ved å se alle de tre representasjonene i sammenheng kan Globalis her være et nyttig verktøy i arbeidet med å øke forståelsen både for begrepene forhold og areal.
Figur 1 - Forhold og areal
Globalis har som nevnt en rekke ulike diagrammer som presenterer de ulike statistikkene. I figur 2 vises litt over tre jordkloder som et mengdemål på hvor mye av jordens ressurser en gjennomsnittlig innbygger i Belgia bruker. I figur 3 vises en fordeling av aldersgrupper i det samme landet. Diagrammet inneholder en rekke søyler, tall og notasjoner. I tillegg til å diskutere og utforske matematikken bak diagrammene kan de mange variantene gi elevene god trening i å lese, tolke og forstå ulike typer diagrammer.
Figur 2 - Lese, tolke og forstå
Figur 3 - Lese, tolke og forstå
I Globalis kan en også få opp fremskrivninger av flere forskjellige utviklinger (figur 4). Disse kan åpne for mange meningsfulle diskusjoner omkring hvordan statistikk om fortiden kan brukes til å si noe om fremtiden. Hvordan kan dette gjøres? Hvorfor ønsker vi å gjøre dette? Hvor sikre kan vi være? Betraktninger, diskusjoner og resonnementer omkring slike modeller kan jo også benyttes som et grunnlag for at elevene selv forsøker å lage matematiske modeller av reelle situasjoner.
Figur 4 - Modellering
Fordeler og ulemper
En av fordelene med Globalis er at elevene gis mulighet til å lese, tolke og analysere situasjoner som er reelle i verden, både i dag, før i tiden og i fremtiden. Dette kan gjøre at matematikken de blir presentert for oppleves relevant, virkelighetsnær og meningsfull. Det åpenbare bruksområdet for nettsiden vil være innenfor kompetansemål i statistikk, men vi ser at de mange ulike typene presentasjoner av data gir muligheter til å arbeide med å utvikle også andre kompetanseområder innenfor matematikkfaget.
I følge Goldenberg (2000) gir datamaskiner brukeren en større fleksibilitet enn det kalkulatorer gjør. Tid foran en dataskjerm alene åpner opp for muligheter for flere matematiske ideer, med flere måter å representere og manipulere de på. Globalis gir en elev muligheten til å nettopp kunne representere og manipulere matematiske ideer i mye større grad, og på en mer effektiv måte, enn bare ved hjelp av penn, papir og kalkulator.
Grafikken i Globalis kan ligne kart som blir brukt i for eksempel avisartikler, men i motsetning til de fleste andre steder presenterer Globalis også tallene bak kartene. Det gjør at elevene kan veksle mellom tabeller, grafer og kart, og på den måten utforske sammenhenger og trekke egne konklusjoner (Kvam, 2010).
Det skal imidlertid nevnes at enkelte av kartene, diagrammene og tabellene kan oppleves krevende å lese og tolke for elevene. I tillegg finnes det også en god del informasjon som er bakgrunnsstoff for tallene og de visuelle representasjonene, noe som krever at elevene har en viss kompetanse ikke bare innen matematikkfaget, men også innen begrepsforståelse og den grunnleggende ferdigheten lesing.
Konklusjon
Globalis.no sin aller sterkeste side er at den gir muligheter til å få visualisert statistikk på mange ulike måter. En annen fordel med verktøyet er at den gir elevene mulighet til effektivt å veksle mellom de ulike visualiseringene. På dette området ser vi at Globalis kan ha stor nytteverdi i undervisningen.
En begrensende faktor ved Globalis er at nettsiden i ganske liten grad er selvinstruerende for eleven. Nettsiden er i utgangspunktet ikke utviklet for matematikkundervisning, og er i all hovedsak å betrakte som et oppslagsverk mer enn et matematisk verktøy. For at eleven skal få et godt matematikkfaglig utbytte av å bruke Globalis er det nok en nødvendighet at lærer tilrettelegger i form av temmelig klare og konkrete oppgaver.
SAMR-modellen (figur 5) er en modell laget av Dr. Ruben Puentedura og er ment som et hjelpemiddel for å lettere kunne avgjøre hva et teknologisk verktøy kan tilføre undervisningen (Hudson, 2014). Jo høyere opp i modellen, jo mer vil det digitale verktøyet kunne tilføre undervisningen sammenlignet med ikke-digitale verktøy. Både ut ifra hvordan Globalis selv presenterer verktøyet og hvordan vi opplever verktøyet i bruk, ser det ut til at vi kan plassere verktøyet på nivå to, altså som et verktøy som fungerer som en erstatning for ikke-digitale verktøy, men med visse funksjonelle forbedringer. De funksjonelle forbedringene kan imidlertid vise seg å være nyttige nok til de spesifikke bruksområdene vi har valgt å fremheve.
Figur 5 - SAMR-modellen
Referanser
Goldenberg, E. P. (2000). Thinking (and talking) about technology in math classrooms. Issues in Mathematics Education, 1-8.
Hudson, T. (2014). Best practices for evaluating digital curricula. DreamBox Learning, Inc.
Kvam, O. (2010). Tala bak kartet – globalis.no. Tangenten, 15-16 og 45.