...
 | Matematikkferden er adaptivt, det vil si at det er 3 nivå, der oppgaven tilpasses elevene. Svarer eleven rett på 3 oppgaver, rykker man opp ett nivå. Og svarer eleven feil, rykker man ett nivå ned. Tanken er at dette skal føre til større mestringsfølelse. Både samarbeid og konkurranse er viktige elementer. Ke (2008) presenterer et studie hvor konklusjonen er at matematiske datspill engasjerer elevene. Han hevder at samarbeid i læringsspilll for matematikk har gitt elever bedre holdninger til faget enn ved konkurranse. Bildet til venstre viser en av oppgavene i spillet. Målet med spillet er at romskipet skal komme så langt som mulig. Hastigheten styres av antall riktige svar fra elevene. Goldenberg (2000) setter fokus på hvor viktig det er at lærere er i stand til å bruke digitale verktøy på en hensiktsmessig måte. Dersom man skal bruke spillet i klasserommet, er det viktig å reflektere over hvorfor det skal brukes og hva det skal brukes til. Det er målene med undervisningen som skal styre hvilke verktøy man skal ta i bruk. Vi tenker at spillet kan brukes både i en innlæringsfase, men også underveis i arbeidet med temaet likninger. Å finne den ukjente kan gjøres på mange måter. Kanskje kan spillet være med på en større forståelse for hva den ukjente er. I en klassisk innføring av likninger, lærer eleven ofte en algoritme med "å flytte over og skifte fortegn". Det er ikke uvanlig at elever bare lærer seg algoritmen uten å forstå. Under er det et bilde som viser hvordan lærer kan legge inn nye oppgaver. Administrator kan legge inn nye oppgaver som legger seg i "oppgavebanken".
|
På bildet under ser man en oversikt over mulige tilbakemeldinger til administrator og/eller lærer. Her kan man få opp detaljerte rapporter om blant annet antall oppgaver som er løst og antall riktige svar. Man vil også få opp detaljert informasjon om spilløkter og enkeltelever. Dette vil også kunne gi bedre tilpasset opplæring fordi læreren kan hensiktsmessig informasjon om elevens kompetanse.
...